Ansatte dommeren – nå nestleder i Etikkrådet House

Opphavsperson foto: Iván Kverme | Kreditering: Finansavisen Opphavsrett: Finansavisen

Siv Helen Rygh Torstensen har hatt en kometkarriere i Statoil, nå Equinor.

I år ble hun kåret til Årets beste internadvokat i Kapitals rangering av Norges beste internadvokater, først skrevet om i bladet Kapital og Finansavisen.

I tillegg innehar hun det prestisjetunge vervet som nestleder i Etikkrådet, som gir anbefalinger til Norges Bank om hvilke selskaper Oljefondet bør trekke seg ut av.

Dette kommer i tillegg til hennes rolle som konserndirektør for Juridisk og etterlevelse (LEG), en stilling hun har hatt siden 1. juni 2021.

Få kjenner til at Siv Helen Rygh Torstensen har fremsatt falske korrupsjonsanklager, vel vitende om at de er feil – for deretter å ansette dommeren når offeret for de falske beskyldningene går til sak for å bli renvasket!

Dette skjedde med oss biofuel-gründere og vårt selskap i 2009, da StatoilHydro, nå Equinor kom til oss året før fordi de var interessert i planteoljen vår fra jatropha-planten, som vi produserte i Ghana.

Hele historen kan leses [HER].

1) 10.10.2008 Først ble det inngått et såkalt Termsheet den 10. Oktober 2008 [HER]

2) 29.01.2009 Etter vellykket selskapsgjennomgang med besøk i Ghana ble det fremforhandlet to avtaler den 29. Januar 2009: Investment Agreement [HER] og Shareholder Agreement [HER]

3) Parallelt hadde Statoil/Equinor hyret inn Belgiske SGS for gjennomgang av våre aktiviteter i Ghana: Environmental Assessment And Audit Report [HER] og

Life cycle analysis (LCA) of Jatropha biofuel in Northern Ghana GHG balanse [HER]

Så langt var alt bra. Sammen med Statoils representanter hadde vi også fått møte både den avtroppende visepresidenten Alhaji Aliu fra partiet NPP og den påtroppende visepresidenten John Dramani Mahama fra NDC – på selveste innsettelsesdagen, 7. januar 2009.
John Dramani Mahama ble nylig valgt inn igjen, denne gangen som president i Ghana, og ble innsatt 7. januar 2025.
Jeg har hatt flere direkte personlige møter med John Mahama mens han var visepresident.

Quote A – 11 linjer med fabrikerte korrupsjonsbeskyldninger tok livet av gründerselskapet Biofuel AS. Mer enn 400 personer mistet jobben.

Vi trodde at fredag 30. januar 2009 skulle bli en god dag, ettersom avtaleutkastene var ferdige både for investeringen og aksjonæravtalen.

Vår daglige leder, Johan Fredrik Dahle, skulle bare møte Statoils “Integrity”-avdeling. Han regnet vel med at dette ville bli en hyggelig samtale.

Men da han møtte opp, ble møtet avholdt i noe som lignet et dunkelt avhørsrom.
Til stede fra Statoil var to personer: Michael John Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA) og Stephanos Gulbrod Orestis (Legal Counsel).

Der og da ble det fremlagt et A4-ark med 11 linjer, kalt Quote A, som beskrev en klassisk korrupsjonssituasjon [HER] – der en myndighetsperson angivelig mottok kontanter for å løse en fastlåst situasjon.
Dokumentet beskrev resultatet slik: “..but we have been happy because we could start immediately with our work.”

I tillegg til at Quote A i seg selv ikke inneholder noe som kan knytte utsagnet til Biofuels operasjoner i Ghana – selv ikke i usladdet versjon (hvor Mr. XX er Fassine Fofana og Country YY er Ghana) – fastholder Statoil hardnakket at det angår Biofuels operasjoner i landet.

Det er fredag ettermiddag, og Michael John Price og Stephanos Gulbrod Orestis vil helst gå hjem.
Det er jo helg.
De anser saken som avsluttet fra Statoils side, ettersom Statoil ikke kan investere der det er mistanke om korrupsjon.

Vår Johan Fredrik Dahle klarer imidlertid å holde dem igjen og får også innkalt daglig leder i hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS, Odd Even Bustnes, til samme møtet.
Price tar angivelig en telefon til London, til dette såkalte detektivselskapet – den gang kjent for oss som “Company-X”. Der får han bekreftet at et styremedlem i hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS angivelig skal ha fortalt denne historien muntlig til noen i Company-X.
Tilfeldigvis skal de ha kjent hverandre fra før.

Historien var noe av det villeste vi noen gang hadde opplevd.

Men det skulle bli mye verre.

Deretter lukket Statoil alle dører.
Statoil / Equinor avslo også de fremforhandlede avtalene på et planlagt styremøte i Statoil New Energy AS den 4. februar 2009.
I tillegg fikk alle i Statoil vi hadde samarbeidet med – munnkurv.

Nå var hele styret i Perennial Bioenergy AS “mistenkt” for å være kilden til denne historien fordi Statoil ikke si hvem det var.
Styret besto av syv medlemmer, blant dem flere kjente profiler:

Trygve Refvem (Executive Vice President i Norsk Hydro ASA og styremedlem i Gassco AS)

John Peter Hernes (Høyre-politiker)

Thorhild Widvey (tidligere olje- og energiminister)

Lars Arne Takla (tidligere administrerende direktør for ConocoPhillips Norge og styreleder i Noreco).

Disse mistankene kunne ingen leve med !

Heldigvis hadde hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS og tidligere olje- og energiminister Thorild Widvey fortsatt et kontaktpunkt med Helge Lund.

I dagene som fulgte, ble det gjort flere forsøk på å komme i kontakt med StatoilHydro fra både Perennial Bioenergy og BioFuel. Dette for å komme til bunns i saken og bli renvasket.
Allerede 9. februar ble Helge Lund informert om saken i dette brevet [HER] fra styret i Perennial Bioenergy AS.

I denne perioden klarte jeg å finne ut hvem som angivelig skulle være styremedlemmet hos Perennial Bioenergy. Ved å søke på Google etter samtlige styremedlemmer i Perennial Bioenergy AS sammen med navnet “Fassine Fofana”, oppdaget jeg at ett styremedlem, Trygve Refvem, tidligere hadde vært tilknyttet det samme olje- og gasselskapet, Energy Equity Resources Limited, i London.

Faktum var imidlertid at Trygve Refvem ikke hadde vært i Ghana siden 2003 – altså mer enn fire år før vi startet vår aktivitet – og da i forbindelse med et helt annet prosjekt, African Gas Pipe.
Dette kan han bevise med passet sitt, og ingen kan reise inn i Ghana uten visum.
Trollet som fabrikkerte korrupsjonsbeskyldningene i “Company-X” hadde klart å rote frem det samme.

Dette burde jo være nok til a Stoil gikk ut å dementere alt, men det gjorde de ikke!

Slik kunne historien fabrikkeres med to helt uskyldige personer – ut av ingenting!
Dette såkalte detektivselskapet og StatoilHydro, nå Equinor, valgte bevisst å trekke inn denne personen for å underbygge det stigmatiserende narrativet om at svarte forretningsmenn er mer korrupte enn hvite – en kynisk manøver for å gi korrupsjonsanklagene større troverdighet.

Etter kontakten med Helge Lund den 19. februar fikk Dahle og Helvig muligheten til å møte Ann Elisabeth Serck-Hanssen, Anna Nor Bjerke og Sjur Haugen på StatoilHydros kontor i Oslo for å vurdere et neskalert læringscase. Men det ble fastslått fra StatoilHydros side at korrupsjonsbeskyldningene – som de selv hadde lagt frem – først måtte sjekkes ut.

Det ble derfor arbeidet intensivt med en uavhengig rapport [HER], utarbeidet av en tredjepart (Advokatfirmaet Kluge) på vegne av BioFuel og Perennial Bioenergy.
Joint Investigative Report (JIR), datert 23. februar 2009, konkluderte med at de påståtte handlingene ikke kunne ha funnet sted.

Denne rapporten ble FØRST overlevert til Siv Helen Rygh Torsten [HER].
Siv Helen Rygh Torstensen har bekreftet i vitneavhør at hun har mottatt den, men i sin utømmelige arroganse har hun ikke lest den.

I stedet ble saken publisert på nettet samme kveld og trykket i avisen dagen etter – og det var Statoil som ga Aftenbladet saken.

Aftenbladet har bekreftet at de først snakket med Statoil angående oppslaget, og med oss først i etterkant.

Dette kan du lese mer om her: Equinor: Svik, Løgner, Maktmisbruk og Korrupsjon. – House

Løgnene presentert av Siv Helen Rygh Torstensen og hvilken informasjon hun faktisk satt med.

Etter at beskyldningene ble publisert i media, trakk alle seg fra Biofuel AS – bortsett fra oss gründere, som forsøkte å redde stumpene.

Med mindre Statoil/Equinor ga oss all informasjon slik at vi kunne renvaskes og gå videre med våre eksisterende aksjonærer – som ikke var uvillige, så lenge korrupsjonsanklagene ble sjekket ut – var det eneste alternativet skifteretten. Dette for å sikre at de norske ansatte fikk utstående lønn fra lønnsgarantifondet.

I tillegg mente vi at den rapporten som var utarbeidet av Kluge [HER] (betalt for av Hafslund Venture), frikjente Biofuel og alle involverte.

Men dette såkalte detektivselskapet Company-X nektet å bruke dette dokumentet overfor potensielle investorer, og truet med søksmål.
Ref. svaret [HER]
Nå vet vi imidlertid at det var Statoil som nektet Company-X å frigi rapporten.
Statoil med Siv Helen Rygh Torstensen hadde bestemt seg for at vi skulle blø ut og dø!

Siden jeg til nå hadde holdt meg i bakgrunnen (ettersom jeg stod for driften i Ghana), skrev jeg et brev den 6. mars 2009 til Siv Helen Rygh Torstensen i et siste forsøk på å komme videre.

2009.03.06 Brev til StatoilHydro ved Siv Helen Rygh Torstensen [HER]

Dessverre valgte Siv Helen Rygh Torstensen å lyve igjen.

Svaret i brevet datert 12.3.2009 gjentar tidligere løgner:

2009.03.13 Brev fra SH signert Siv Helen Rygh Torstensen [HER]

Kort oppsummert gjentar hun samme løgnen som før gjengitt av pressetalsmann Øistein Johannessen i Stavanger aftenblad [HER]:

“StatoilHydros dialog med Biofuel og Perennial i denne saken har vært åpen og ryddig. Vi har ikke holdt noe skjult, og vi har formidlet informasjon og våre vurderinger direkte til selskapet. Vi har ikke på noe tidspunkt rettet anklager mot enkeltpersoner involvert i noen av selskapene. Vi mener å ha bistått selskapet og eiere i den grad som må anses rimelig og naturlig for å bringe klarhet i de faktiske forhold, gitt StatoilHydros beslutning om å ikke gå videre med investeringen.”

Saken er at vi med 100 % sikkerhet kan si at disse fire – Siv Helen Rygh Torstensen, Ann-Elisabeth Serck-Hansen, Michael John Price og Stephanos Gulbrod Orestis – satt med all informasjonen vi trengte for å renvaske Biofuel og alle involverte. Men i stedet valgte de, med fullt overlegg, å la gründerselskapet Biofuel, dets gründere, ansatte og investorer tape alt. Ren skjær djevelskap.
Disse fire – Tåler så inderlig vel, den ulykke som ikke rammer henne selv!

Firerbanden

Michael John Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA. Nå: Pensjonist)

Stephanos Gulbrod Orestis (Legal Counsel)

Ann-Elisabeth Serck-Hansen (Direktør, operasjon og forbedring innenfor marketing og trading i Statoil. Nå: Senior Vice President, Marketing and Supply, Equinor)

Siv Helen Rygh Torstensen (Vice President, LEG, COR. Nå: Konserndirektør, Juridisk og etterlevelse (LEG))

I tillegg kan konsernsjef Helge Lund, Anna Nor Bjerke, Øistein Johannessen, Alexandra Bech Gjørv, Reidar Gjærum og Tom Melbye også ha vært kjent med at Statoil/Equinor satt på all informasjon som ville renvasket BioFuel og alle oss involverte.

Det ville jo vært rart om ingen av disse personene ikke stilte det samme spørsmålet som vi gjorde:

Må det ikke finnes en kontekst, noe mer enn disse 11 linjene?

Informasjon som ble nektet oss!

Interessant i så måte er en intern e-post som Ann Elisabeth Serck-Hanssen sendte ut til flere Statoiltopper den 24. februar 2009.
E-posten var adressert til Reidar Gjærum, Siv Helen Rygh Torstensen, Øistein Johannessen og Tom Melbye.

2009.02.24 Intern email fra Ann-Elisabeth Serck-Hanssen [HER]

Tonen til Ann-Elisabeth Serck-Hanssen viser en total forakt for oss gründere og selskapet – til tross for at hun er fullt klar over at selskapets eksistens står på spill dersom vi ikke blir renvasket.

Først bekrefter Ann-Elisabeth Serck-Hanssen, i motsetning til det Statoil hevdet i media, at det faktisk hadde vært snakk om at Statoil kunne gå inn i et nedskalert case dersom korrupsjonsbeskyldningene ble sjekket ut.

Med andre ord: Statoil dro “korrupsjonskortet”!

“Jeg har understreket at vi forretningsmessig ikke vil forfølge dette prosjektet videre basert på forettningsmessig helhetlig vurdering. Dette gjelder også nedskalert aktivitetsnivå selv om info sjekkes ut“

Og videre:
“Vi vil basert på siste to ukers utvikling stanse videre sonderinger i Ghana. ettersom dette synes å ha mer ned enn oppside. Ring dersom avklaringbehov.

Nb Jan Reinås har også kontaktet Alexandra

Her kommer det frem en viktig detalj: synes å ha mer ned enn oppside.

Hvorfor skulle mer informasjon ha større nedside enn oppside?
Jo, fordi Ann Elisabeth Serck-Hanssen, Siv Helen Rygh Torstensen, Michael Price og Stephanos G. Orestis – muligens flere – alle var klar over at korrupsjonsbeskyldningene mot oss var fabrikkert!

Dette skyldtes at samtlige visste noe vi ikke fikk vite: At det angivelig var en person hos Ghanas National Petroleum Authority (NPA) som skulle ha blitt bestukket.

Men som alle disse fire i “Firerbanden” også visste, hadde NPA ingen myndighet innenfor biodrivstoff, kun nedstrøms petroleumsprodukter. Dette fremgikk tydelig av NPAs nettsider:

Official website of National Petroleum Authority(NPA) [HER]

Dette fremgår også av de to dokumentene som Statoil og disse fire satt på – dokumenter de hevdet ikke eksisterte (jf. Siv Helen Rygh Torstensens brev til oss datert 12. mars 2009).

Disse to dokumentene satt Statoil og firerbanden på siden 17. Desember 2008 for det første:
2008.12.17 Integrity Diligence Review Biofuel AS Biofuel Africa As and Biofuel Africa Ltd. [HER]

Den andre rapporten kom etter at Statoil hadde stilt flere spørsmål, blant annet angående Ghanas National Petroleum Authority (NPA).
Firerbanden, med Siv Helen Rygh Torstensen i spissen, var derfor godt inneforstått med at dette var et falskt flagg!

2009.01.xx IDD Client Follow up Biofuel AS Biofuel Africa AS and Biofuel Africa Ltd. [HER]

Det skulle altså ta mer enn syv år før vi fikk tilgang til disse rapportene og fikk vite at dette såkalte detektivselskapet, bare kjent som Company-X, var Diligence LLC med hovedsete i London.
Dokumentene ble deretter sendt til Ghanas National Petroleum Authority (NPA) for å undersøke om det var noe hold i påstandene. Svaret vi fikk, viste at alt var løgn, og at NPA ikke har noe mandat innenfor biodrivstoff. Svaret slutter med:

From the foregoing, we will like to conclude that all the statements brought before the court purported to have been made by officials of NPA are false and should be disregarded.

2017.01.05 via Embassy From NPA to Solar Harvest Holding AS [HER]

Afrikaneren Fassine Fofana fikk også kopi av disse rapportene, og han hadde heller ingenting med denne korrupsjonsbeskyldningene å gjøre. Og svaret er gitt i form av en epost: 2016.04.06 Email from Fassine Fofana [HER]

Hadde vi hatt denne informasjonen den gang, ville ikke selskapet ha måttet melde oppbud, men kunne ha levd videre med andre investorer og kunder. Dette er ikke annet enn ren ondskap, utført Siv Helen Rygh Torstensen i spissen.

Men disse bandittene lot det stå til, for det gjaldt jo bare noen gründere – samt andres penger og arbeidsplasser.

Men det skulle bli verre, mye verre!

Siv Helen Rygh Torstensen stoppet ikke der – hun ansatte til og med dommeren.

Vi saksøkte Statoil / Equinor i slutten av 2009 for å bli renvasket.

Lite visste vi at Stavanger tingrett (i dag Sør-Rogaland tingrett) i realiteten var “Statoil tingrett”.

Ikke bare endte vi opp med én korrupt dommer, men to: Lars Ole Sikkeland og hans sjef, Richard Saue.

Richard Saue “forsnakket” seg under vitneavhør i Borgarting lagmannsrett, hvor han uttalte at det var en “drittsak” Se mediaopslag [HER]

Men faktum er at Richard Saue på død og liv ville ha saken.

Richard Saue ønsket denne saken så sterkt at han var arkitekten bak hvordan han og Sikkeland i fellesskap konspirerte for at Sikkeland skulle fortsette som Statoil-ansatt dommer i hele 4,5 måneder!

Så hvis dette virkelig var en “drittsak”, men Saue likevel ville ha den, var det fordi Richard Saue ønsket å sikre en bestemt utgang til fordel for Statoil/Equinor.
Richard Saue unnlot også å informere oss om at hans kone, Anita Wirak, var ansatt hos advokatfirmaet Hjort DA – et firma med flere store oppdrag for Statoil.

Richard Saue fikk først saken på sitt bord i 2010, hvor han raskt avviste hele saken etter et saksforberedende møte med Statoil, gjennom kjennelse [HER]

En liten digresjon som viser hvordan Statoil og deres advokat, den straffedømte Kyrre Eggen, opererte: Eggen satt i dette forberedene rettsmøte og hoverte over at han hadde rapportene – de samme rapportene som Siv Helen Rygh Torstensen flere ganger hadde påstått at Statoil ikke hadde, og som vi ikke skulle få tilgang til – i sin veske!

Statoil hyret inn den straffedømte kjendisadvokaten Kyrre Eggen.
23. november 2010: Dom i straffesak mot Kyrre Eggen – 10-174857ENE-OTIR-03 [HER]
At Statoil endte opp med en straffedømt advokat som Kyrre Eggen, skyldes nok det faktum at en advokat med grunnleggende etikk og moral neppe ville ha tatt denne saken.

Vår anke over denne avvisningen ble tatt til følge av Gulating lagmannsrett, senere opprettholdt av Høyesterett.

Da saken kom tilbake til Stavanger tingrett, var det satt inn en ny dommer – Lars Ole Sikkeland.
Dette var vi i utgangspunktet fornøyde med, ettersom vi ellers ville ha krevd dommerskifte dersom Richard Saue skulle få saken igjen.

Det vi ikke visste, var at saken fortsatt tilhørte Richard Saues “portefølje”, og at Lars Ole Sikkeland kun var en midlertidig stand-in for å sikre at Saue ikke mistet det han selv kalte en “drittsak”.

Saue var på dette tidspunktet opptatt med Acta-saken, hvor dom falt 16. november 2012.

På dette tidspunktet hadde Saue allerede gjort seg skyldig i grov korrupsjon – en handling med en strafferamme på opptil 10 år – ved både å beordre Sikkeland til å fortsette som inhabil dommer og deretter skjule at Sikkeland nå var ansatt av Statoil/Equinor. Lars Ole Sikkelands ansettelse datert 4. Juli 2021 [HER]
Det reiser jo spørsmål om Richard Saue på dette tidspunktet i det hele tatt var skikket til å administrere Acta-saken – en svært alvorlig sak der han “rundhåndet” delte ut norgeshistoriens lengste fengselsstraffer.

Blant annet ble Fred A. Ingebrigtsen dømt til hele 9 års fengsel i en sak der det per nå ikke er påvist noen offer.

Det første vi ønsket, var tilgang til disse rapportene – de samme rapportene som Statoil flere ganger hadde hevdet ikke eksisterte.

Men gjennom en Beslutning lille juleaften 2011 [HER] nektet Lars Ole Sikkeland oss disse disse rapportene.

Sikkeland hadde allerede en ledig stilling hos Statoil i sikte.

Stillingen ble annonsert allerede i november året før.

Kort tid etter denne beslutningen bekreftet Sikkeland under ed at han hadde kontaktet Statoil angående stillingen. Ifølge ham selv var han imidlertid ikke interessert, bare ute etter å “sjekke litt rundt”.

Likevel tok Statoil hans kontaktinformasjon, ga ham noen måneder senere et tilbud og skrev ansettelsesavtalen med han den 4. Juli 2021 [HER]

På Statoils side var Siv Helen Rygh Torstensen signaturpart for både jobbtilbudet og ansettelseskontrakten.

Vi anket videre, først til Gulating lagmannsrett [HER], hvor vi tapte under dissens.

Deretter anket vi til Høyesterett [HER], hvor saken til slutt ble avgjort i Statoils favør.

En av høyesterettsdommerne var Bergljot Webster, som tidligere hadde vært Sikkelands sjef i advokatfirmaet Hjort DA. Som nevnt tidligere hadde Hjort DA flere store saker for nettopp Statoil.

Som alle kan se, ble denne siste kjennelsen avsagt den 6. juli 2012 – to dager etter at Sikkeland signerte ansettelseskontrakten med Statoil/Equinor.

Som det fremgår av PDF-dokumentet (øverst på side 8) [HER], som også inneholder ansettelsesavtalen mellom Sikkeland og Statoil/Torstensen, er høyesterettsdommer Bergljot Webster oppgitt som referanse. Statoil/Equinor har bekreftet at de tok kontakt med Webster, noe som altså må ha skjedd den 3. eller 4. juli 2012.
Webster må derfor ha visst at Sikkeland ville være inhabil da hun selv dømte til fordel for Statoil.

Dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland, felt i Tilsynsutvalget for dommere.

Sikkeland ble senere felt i Tilsynutvalget for dommere den 4. Juni 2014 [HER] Dommer Richard Saue gikk fri fordi han hadde holdt tilbake informasjon til Tilsynsutvalget for dommere om at han selv var arkitekten bak skjulingen av Sikkelands inhabilitet – et grep for å sikre at saken forble i hans portefølje ved å avskjære oss fra å kreve dommerskifte etter domstolloven § 108.

Etter at vi anla søksmål mot Norge, vant vi først frem.
Norge ble også dømt i Oslo tingrett for brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 6 26. Juni 2015. [HER]

Men da våknet dypstaten Norge og omgjorde hele dommen – først i Borgarting lagmannsrett den 27. Juni 2016 [HER],
At vi tapte denne saken her er helt ubegripelig.

Spesielt når vi kan lese dette i dommen, siste avsnitt side 23 og toppen side 24:

Etter hovedregelen har staten i utgangspunktet krav på full erstatning for sine saksomkostninger fra Ole [Ove] Martin Kolnes, Steinar Kolnes, Arne Helvig, Solar Harvest Holding AS og Solar Harvest Limited Ghana.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at tungtveiende grunner gjør det rimelig at disse delvis fritas for saksomkostningsansvaret etter unntaksregelen i § 20-2 tredje ledd. Ved denne avgjørelsen har lagmannsretten særlig lagt vekt på at de tapende parter hadde grunn til å få saken prøvd fordi Stavanger tingretts behandling av mortifikasjonssaken var kritikkverdig, at saken har reist vanskelige rettslige problemstillinger, herunder at det siste grunnlaget for avvisning av kravet om fastsettelsessøksmål først ble fremmet for lagmannsretten kort tid før ankeforhandlingen, og styrkeforholdet mellom partene.
Lagmannsretten tilføyer at de tapende parter også har hatt et sterkt behov for å renvaske seg for korrupsjonsmistankene, som var basert på en helt foreløpig rapport og som i ettertid i alle fall ikke er blitt underbygget.

Mellom linjene leses det at Borgatings lagdommere, Jørgen F. Brunsvig, Hedda Remen og Lars Edvard Landsverk har blitt tvunget til å gi Statoil / Equinor medhold! Kanskje fordi staten som betaler lønna deres?

Rapporten det vises til er de to rapportene som Diligence, London hadde fabrikkert.

Deretter i Høyesterett, med førstevoterende, den nå avskjedigede høyesterettsdommeren Jens Edvin Skoghøy – med samme resultat i tre kjennelser: HR-2016-2274-U [HER], HR-2016-2276-U [HER] og HR-2016-2276-U [HER] :

På samme måte som lagmannsretten finner utvalget det ikke nødvendig å ta stilling til om det overhodet kan fås fastsettelsesdom for menneskerettsbrudd begått under domstolsbehandlingen av en sak som er rettskraftig avgjort

Kronologiske tidslinjer over når Siv Helen Rygh Torstensen satt på informasjon – og hvilken informasjon.

Igjen og igjen farer Siv Helen Rygh Torstensen med løgner – ikke bare mot oss, men også i media, hvor hun påstår at de ikke visste at dommerfullmektig Sikkeland hadde saken mellom oss og Statoil/Equinor.

Ref: Statoil ville ansatt dommeren uansett [HER]:
Da fortalte Statoil at de hadde en rekrutteringskampanje rettet mot jurister, og at dommerfullmektigens navn kom opp underveis. Han ble kontaktet, søkte, ble intervjuet og fikk så tilbud om ansettelse.
Statoil har forklart at de rekrutteringsansvarlige “ikke på noe tidspunkt” var kjent med at “kandidaten administrerte den aktuelle saken.

Dokumentliste

Oversikt over hvilke dokumenter Siv Helen Rygh Torstensen var kjent med, og dato:

Forholdet til US Foreign Corrupt Practices Act (FCPA).

Da det synes som om hele det norske rettssystemet har råtnet på rot, uten evne eller vilje til å rydde opp, har jeg valgt å sende inn en klage til US Department of Justice. Klagen har fått tildelt saksnummer: Case No. 2024-1202-0001.

Siden Statoil/Equinor er notert på New York-børsen (NYSE), er selskapet også underlagt den globale anti-korrupsjonslovgivningen. Dette er ikke første gang Statoil er involvert i korrupsjon – ref. den iranske Horton-skandalen. Derfor kan den økonomiske reaksjonen denne gangen bli betydelig kraftigere enn sist. Det er faktisk ikke urealistisk at Statoil/Equinor kan ilegges bøter på opptil 1 milliard dollar, og andre eksempler viser enda høyere bøter. I denne saken er korrupsjonen dessuten begått av en person med en svært høy stilling.

Enkeltpersoner som Siv Helen Rygh Torstensen, tidligere dommerfullmektig Lars Ole SIkkeland og nå ansatt i Equinor, samt dommer Richard Saue, risikerer opptil 5 års fengsel per lovbrudd.
Hvordan en eventuell utleveringsavtale mellom Norge og USA vil håndtere dette, vites ikke, men det er neppe lurt å reise til USA.

At vi her står overfor falske korrupsjonsanklager mot oss, kan muligens knyttes til det faktum at Statoil/Equinor var under spesiell overvåkning (også kalt “barnevakt”) i kjølvannet av Horton-skandalen. Det kan tenkes at denne korrupsjonsbeskyldningen var et forsøk på å vise denne “barnevakten” at Statoil/Equinor var i stand til å avdekke korrupsjon på egen hånd – men hele saken var en bløff!

Jf.: If the false claims were made to distract from the company’s own misconduct, this could further strengthen a legal case against them.

Uansett, her er litt informasjon om USAs Foreign Corrupt Practices Act (FCPA):

Violations of the Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) can result in severe criminal penalties, including significant jail time for individuals. The potential sentences include:

Anti-Bribery Violations
- Individuals: Up to 5 years in prison per violation.
- Corporations: Heavy fines (no jail time, but corporate executives may face personal liability).
Accounting and Internal Control Violations
- Individuals: Up to 20 years in prison per violation.
- Corporations: Can face substantial fines and compliance requirements.
Additional Penalties
- Individuals may also face criminal fines of up to $250,000 per violation (or more if linked to financial gains).
- Corporate fines can be millions or even billions of dollars, depending on the severity of the violation.

Since each bribe or falsified record can be counted as a separate offense, sentences can add up quickly, leading to longer imprisonment for severe violations.

Vet du mer om denne saken?

Hvis du har informasjon i denne saken som du er villig til å dele, kan du sende den direkte til meg på e-post: steinar@kolnes.com.

Du kan også rapportere via e-post til U.S. Department of Justice (DOJ): CorporateWhistleblower@usdoj.gov. Bruk “Case No. 20241202-0001” i emnefeltet.

Alternativt kan du åpne en helt ny sak ved å gå direkte til nettstedet: usdoj.gov.

Ansatte dommeren – nå nestleder i Etikkrådet