Biofuel AS ofret for falske korrupsjonsanklager: Et system skapt for å beskytte makten

Gründere og investorer i det norske selskapet Biofuel AS ble rammet av falske korrupsjonsanklager som førte til fullstendig økonomisk ruin og tap av hundrevis av arbeidsplasser i Ghana og Norge.
Anklagene stammet fra Statoil (nå Equinor), der sentrale personer bevisst skjulte sannheten, og dommere med bindinger til selskapet bidro til å opprettholde uretten.

Les også:
– Equinor: Svik, Løgner, Maktmisbruk og Korrupsjon.
– Ansatte dommeren i egen sak – nå nestleder i Etikkrådet

Navngitte maktpersoner skjulte sannheten

De falske beskyldningene [HER] hadde sitt opphav i to rapporter [HER] og [HER] fabrikkert av det London-baserte “etterretningsbyrået” Diligence som Statoil/Equinor har en rammeavtale med [HER]. Men i hele syv år var disse rapportene og navnet på Diligence, ukjent for ofrene, kun omtalt som “Company-X“.

Disse to rapportene påsto at Biofuel AS hadde bestukket Ghanas National Petroleum Authority (NPA). Dette var direkte feil, da NPA aldri hadde ansvar for biodrivstoff, kun petroleum, noe Statoil/Equinor var fullt klar over.

Svaret fra NPA etter å ha mottatt rapportene [HER].

Fire navngitte maktpersoner i Statoil, som alle hadde tilgang til og kunnskap om rapportenes innhold og den faktiske situasjonen, valgte å feilinformere og tilbakeholde informasjon som ville frikjent Biofuel AS, gründere, ansatte og styremedlemmer fra alle korrupsjonsbeskyldninger.
Disse personene er:

• Michael John Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA)
• Stephanos Gulbrod Orestis (Legal Counsel)
• Ann-Elisabeth Serck-Hansen (Direktør, operasjon og forbedring, nå SVP, Marketing and Supply, Equinor)
• Siv Helen Rygh Torstensen (Vice President, Legal, nå Konserndirektør, Juridisk og etterlevelse)

Disse fire var også fullt klar over at dersom ikke Biofuel AS ble renvasket fra korrupsjonsbeskyldningene, ville selskapet gå konkurs, investorer ville tape store verdier, og over 400 ansatte i Ghana og 16 i Norge ville miste jobben.
Biofuel AS var ikke avhengige av Statoil som investor, men var helt avhengige av å bli renvasket for å kunne tiltrekke ny kapital og opprettholde driften. Likevel ble ingen forsøk gjort for å renvaske selskapet. Tvert imot ble de fabrikkerte korrupsjonsbeskyldningene – og informasjonen som kunne ha renvasket oss – aktivt holdt tilbake.

Dommere med bindinger til Equinor

Situasjonen forverret seg ytterligere da Siv Helen Rygh Torstensen ansatte dommeren Lars Ole Sikkeland [HER]. Før ansettelsen hadde Sikkeland nektet Biofuel AS innsyn i rapportene [HER], og etter ansettelsen nektet han også å oppgi navnet på det angivelige detektivselskapet, som i syv år kun var kjent som “Company-X” – senere identifisert som Diligence i London – samt kildene til korrupsjonsanklagene.

Etter at Lars Ole Sikkeland ble ansatt, fortsatte han korrespondansen som rettens dommerfullmektig uten å informere oss om at vi faktisk hadde med en Statoilansatt dommer å gjøre! I denne rollen berammet han rettssaken og traff flere prosessuelle avgjørelser – herunder også valg om å ikke ta stilling i enkelte spørsmål, noe som i ettertid ble gjenstand for kritikk. Senere tok hans overordnede, Richard Saue, igjen over saken [HER]

Tragikomisk blir det når Lars Ole Sikkeland, den 15. oktober 2012 – mens han allerede var ansatt i Statoil – videresender en e-post (PDF side 19–20) vedrørende en oppnevnt meddommer, Jan Kåre Bredal, som arbeidet for Oceaneering AS – en annen underleverandør til Statoil.
Det var Bredal selv, som lekdommer, som varslet om denne mulige inhabiliteten.
Vårt advokatfirma, Steenstrup & Stordrange, støttet beslutningen om at meddommeren måtte fratre (PDF side 21–24), men vi ble ikke på noe tidspunkt informert om at Sikkeland selv allerede var direkte ansatt i Statoil – og da attpåtil i juridisk avdeling, som var direkte part i saken.
Et kritisk – og åpenbart villet – utelatelse fra Lars Ole Sikkeland.

Det hele minner om den velkjente historien om å se flisen i sin brors øye, men ikke planken i sitt eget.

Det er derfor dokumentert utover enhver rimelig tvil at Lars Ole Sikkeland var partisk og 100 % lojal mot Equinor, ettersom hans ansettelse ble holdt skjult for både oss og offentligheten – til tross for at han i realiteten skulle ha fratrådt.

For dette ble Lars Ole Sikkeland felt av Tilsynsutvalget for dommere [HER].

Richard Saue gikk fri, fordi han løy for Tilsynsutvalget, noe som var umulig for Tilsynsutvalget for dommere å avsløre.

Bak konspirasjonen stod overordnet dommer Richard Saue, som i media har uttalt at saken var en «drittsak» [HER].
Richard Saue avviste saken først og ønsket å avvise den på nytt, selv etter at lagmannsretten og Høyesterett hadde pålagt behandling.
Motivet: Richard Saue ønsket ikke å miste saken fra sin portefølje, fordi han ville avgjøre den i Statoils favør.

Equinor har fortsatt pant i husene til to av gründerne for idømte saksomkostninger. Dette kommer i tillegg til millionlån som flere gründere tok opp med pant i sine private boliger for å finansiere gründerbedriften Biofuel AS.

En parallell til Hannah Arendts «Ondskapens banalitet»

Filosofen Hannah Arendt beskrev hvordan Adolf Eichmann, en sentral byråkrat under Holocaust, handlet tankeløst innenfor et ondt system. Boken var kontroversiell, ettersom budskapet kunne misforstås som en bagatellisering av Holocaust. Arendts motiv var imidlertid å påpeke at helt vanlige mennesker kan begå svært grusomme handlinger i jakten på anerkjennelse og karriere, og at de kan bli blinde for den umenneskelige lidelsen de påfører andre.

I tilfellet med Equinor og Biofuel AS ser vi noe mer alvorlig:
Her handler det om mennesker som ikke bare fulgte systemet, men aktivt bidro til å skape det.
De tok bevisste valg om å skjule informasjon, og valgte egeninteresse fremfor rettferdighet.

Et eksempel er en intern e-post fra Ann-Elisabeth Serck-Hansen (direktør for operasjon og forbedring, nå SVP, Marketing and Supply, Equinor), hvor hun klart uttrykker at videre sondering “synes å ha mer nedside enn oppside.” [HER] «Nedsiden» ville jo vært for Statoil, som da måtte ha innrømmet at korrupsjonsbeskyldningene var falske.

Denne saken reiser spørsmål ved rettssikkerhet, maktmisbruk og hvordan institusjoner i et demokrati kan uthule rettsstaten for å beskytte egne interesser. Det er på høy tid at Equinor og de involverte holdes ansvarlige.