Bilde fra Stavanger Aftenblad

Etter først å ha fått saken avvist, av Richard Saue i en kjennelse [HER], anket vi saksøkere avgjørelsen til Gulating lagmannsrett, som fastslo at vi likevel hadde rett til å få saken behandlet i retten [HER].

Vår motpart, Statoil, anket så denne avgjørelsen til Høyesterett, som også ga oss medhold og rettskraft [HER].

Da saken kom tilbake til Stavanger tingrett (nå Sør-Rogaland tingrett), ble den tildelt en ny dommer, ettersom tingrettsdommer Richard Saue var opptatt med den etter hvert så kjente Acta-saken.

Den nye dommeren var dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland.
Vi var i utgangspunktet tilfredse med dette, da Richard Saue tidligere hadde utvist en tydelig partisk opptreden under et saksforberedende møte i Stavanger tingrett.

Det vi derimot ikke var klar over, var at Lars Ole Sikkeland fortsatt var ansatt i Advokatfirmaet Hjort DA, som hadde flere store oppdrag for nettopp Statoil. Vi var heller ikke kjent med at Sikkeland “siklet” på en stilling som Legal Counsel hos Statoil, utlyst i november 2011.

I ettertid fremstår beslutningen av 23.12.2011 [HER] — der vi ble nektet innsyn i rapporter om påstått korrupsjon knyttet til vårt oppstartsselskap — nærmest som en “jobbsøknad” rettet mot Statoil.

Det ble også kjent at Sikkeland kort tid etter, på nyåret 2012, tok direkte kontakt med Statoil angående stillingen.

Han skal visstnok ikke ha vært interessert, bare ønsket å “høre seg litt for”.
Uansett ble navnet hans notert hos Statoil.

Vi anket Lars Ole Sikkelands beslutning til Gulating lagmannsrett, som med dissens nektet innsyn i rapportene som dannet grunnlaget for korrupsjonsbeskyldningene [HER]

Vi fikk først kjennskap til at Lars Ole Sikkeland fortsatt var ansatt i Advokatfirmaet Hjort DA, men i permisjon for å arbeide i Stavanger tingrett, etter hans beslutning datert 23.12.2011.

Siden Hjort DA hadde så store oppdrag for Statoil at de ble spesielt nevnt i firmaets årsrapporter, mente vi dette utgjorde en interessekonflikt. Vi fikk imidlertid ikke medhold.

Dette bekreftes nå også for første gang av Lars Ole Sikkeland i sitt svar til retten, ref. midten av side 16:

Det er rett som den ankende part skriver at jeg har jobbet i advokatfirmaet Hjort
DA fra 2006 og at jeg fortsatt er registrert i Brønnøysund som varamedlem
(ansatterepresentant) til styret. Jeg er også kjent med at advokater fra Hjort har
bistått Statoil ASA. Så vidt jeg vet gjelder dette særlig partnerne Erik Keiserud og
Halvard Leirvik. I hvilket omfang Statoil i dag benytter advokatfirmaet Hjort DA er
jeg imidlertid ikke kjent med, og jeg kan ikke erindre selv å ha arbeidet på noen
saker hvor Statoil var involvert, verken som klient eller på annet vis. Jeg var dels
plassert i en annen avdeling enn både Keiserud og Leirvik og jeg jobbet også stort
sett for andre partnere, herunder særlig Bergljot Webster som den ankende part også
nevner i sin anke.
Da jeg fikk saken vurderte jeg meg selv til å være habil.

Til tross for at vi også gjentatte ganger hadde bedt om navnet på det påståtte «London-baserte detektivselskapet», kun omtalt som «Company-X» og kilden til teksten i korrupsjonsbeskyldningen (referert til som Quote-A), mente Gulating lagmannsrett at disse spørsmålene fortsatt var til behandling i tingretten.

Vi anket saken videre til Høyesterett.
På anbefaling fra vår advokat, Hege Ersdal i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, valgte vi å droppe spørsmålet om Lars Ole Sikkelands habilitet knyttet til hans ansettelse i Advokatfirmaet Hjort DA for å spisse saken.
Men dessverre fikk vi heller ikke her fikk vi medhold Kjennelse fra Høyesterett [HER]

For den oppmerksomme kan det være interessant å merke seg at Bergljot Webster, tidligere sjef for Sikkeland i advokatfirmaet Hjort DA, var en av de tre høyesterettsdommerne.
Sikkeland var den som tok beslutningen om å ikke gi oss tilgang på rapportene, datert den 23.12.2011 [HER]

Dette er relevant i lys av Sikkelands tidligere bekreftelse til Gulating lagmannsrett: «Jeg jobbet i hovedsak for andre partnere, særlig Bergljot Webster», og at det i praksis var tidligere sjef og nær venn som tok den endelige avgjørelsen, angående det mest sentrale bevis i hele saken.

Det er flere forhold som skurrer i saken.

Tidslinjen for saken er som følger:

Tidlig i 2012 tar Lars Ole Sikkeland kontakt med Statoil angående en utlyst stilling som Legal Counsel, annonsert i november 2011. Dette kom frem i forbindelse med saken som gikk for Oslo tingrett, der staten ble dømt for brudd på EMK [HER].

Etter dette er det angivelig ingen kontakt mellom Sikkeland og Statoil. Statoil er også klar over at vi har anket på grunn av Sikkelands habilitet og ønsker trolig å holde en lav profil.

Den 1. Juni 2012 anker vi Gulating lagmannsretts kjennelse [HER] Men vi har tatt ut spørsmålet om Sikkelands habilitet for å “spisse saken”.

Den 22. Juni 2012, sender Statoil sitt anketilsvar gjennom Wiersholm [HER] Her fremgår det at Statoil ble forkynt anken den 15. Juni 2012. Fra nå av visste også Statoil at Lars Ole Sikkelands habilitet ikke lenger var noe tema.

Den 25. Juni 2012 kl 8:50, blir Lars Ole Sikkeland kontaktet av Statoil angående stillingen. Bekreftet av Sikkeland i epost av 26.09.2013 [HER]

Den 3. juli 2012 sender Lars Ole Sikkeland en oversikt over sine referansepersoner med kontaktinformasjon [HER]. Han oppgir to referanser: høyesterettsdommer Bergljot Webster og sorenskriver Helge Bjørnestad. Statoil har bekreftet at de kontaktet begge. Dette innebærer at både Webster og Bjørnestad var klar over at Sikkeland søkte jobb i Statoil. Samtidig behandlet høyesterettsdommer Webster vår anke, som gjaldt en beslutning tatt av nettopp Sikkeland til fordel for Statoil. Dette mens Statoil tok kontakt med referansene.

Kjennelsen i ankesaken ble avsagt og gitt rettskraft tre dager senere, den 6. juli 2012 [HER]. På dette tidspunktet visste Høyesterettsdommer Webster at Sikkeland var inhabil til å ha noen befatning med saken.

Den 4. juli 2012 blir ansettelsesavtalen mellom Lars Ole Sikkeland og Statoil, ved Siv Helen Rygh Torstensen, formelt signert [HER].
Likevel trekker Sikkeland seg ikke fra saken. Han informerer heller ikke oss om at han er ansatt i Statoil, noe som fratar oss muligheten til å kreve dommerbytte i henhold til domstolloven § 108. Dette innebærer at Sikkeland, som nå er ansatt i Statoil, fortsetter å fatte beslutninger i saken, og alle disse beslutningene er til fordel for hans nye arbeidsgiver.

Men hva har dommer Richard Saue med saken å gjøre ??

Forsettelse følger ….

Biofuel AS ofret for falske korrupsjonsanklager: Et system skapt for å beskytte makten

Gründere og investorer i det norske selskapet Biofuel AS ble rammet av falske korrupsjonsanklager som førte til fullstendig økonomisk ruin og tap av hundrevis av arbeidsplasser i Ghana og Norge.
Anklagene stammet fra Statoil (nå Equinor), der sentrale personer bevisst skjulte sannheten, og dommere med bindinger til selskapet bidro til å opprettholde uretten.

Les også:
– Equinor: Svik, Løgner, Maktmisbruk og Korrupsjon.
– Ansatte dommeren i egen sak – nå nestleder i Etikkrådet

Navngitte maktpersoner skjulte sannheten

De falske beskyldningene [HER] hadde sitt opphav i to rapporter [HER] og [HER] fabrikkert av det London-baserte “etterretningsbyrået” Diligence som Statoil/Equinor har en rammeavtale med [HER]. Men i hele syv år var disse rapportene og navnet på Diligence, ukjent for ofrene, kun omtalt som “Company-X“.

Disse to rapportene påsto at Biofuel AS hadde bestukket Ghanas National Petroleum Authority (NPA). Dette var direkte feil, da NPA aldri hadde ansvar for biodrivstoff, kun petroleum, noe Statoil/Equinor var fullt klar over.

Svaret fra NPA etter å ha mottatt rapportene [HER].

Fire navngitte maktpersoner i Statoil, som alle hadde tilgang til og kunnskap om rapportenes innhold og den faktiske situasjonen, valgte å feilinformere og tilbakeholde informasjon som ville frikjent Biofuel AS, gründere, ansatte og styremedlemmer fra alle korrupsjonsbeskyldninger.
Disse personene er:

• Michael John Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA)
• Stephanos Gulbrod Orestis (Legal Counsel)
• Ann-Elisabeth Serck-Hansen (Direktør, operasjon og forbedring, nå SVP, Marketing and Supply, Equinor)
• Siv Helen Rygh Torstensen (Vice President, Legal, nå Konserndirektør, Juridisk og etterlevelse)

Disse fire var også fullt klar over at dersom ikke Biofuel AS ble renvasket fra korrupsjonsbeskyldningene, ville selskapet gå konkurs, investorer ville tape store verdier, og over 400 ansatte i Ghana og 16 i Norge ville miste jobben.
Biofuel AS var ikke avhengige av Statoil som investor, men var helt avhengige av å bli renvasket for å kunne tiltrekke ny kapital og opprettholde driften. Likevel ble ingen forsøk gjort for å renvaske selskapet. Tvert imot ble de fabrikkerte korrupsjonsbeskyldningene – og informasjonen som kunne ha renvasket oss – aktivt holdt tilbake.

Dommere med bindinger til Equinor

Situasjonen forverret seg ytterligere da Siv Helen Rygh Torstensen ansatte dommeren Lars Ole Sikkeland [HER]. Før ansettelsen hadde Sikkeland nektet Biofuel AS innsyn i rapportene [HER], og etter ansettelsen nektet han også å oppgi navnet på det angivelige detektivselskapet, som i syv år kun var kjent som “Company-X” – senere identifisert som Diligence i London – samt kildene til korrupsjonsanklagene.

Etter at Lars Ole Sikkeland ble ansatt, fortsatte han korrespondansen som rettens dommerfullmektig uten å informere oss om at vi faktisk hadde med en Statoilansatt dommer å gjøre! I denne rollen berammet han rettssaken og traff flere prosessuelle avgjørelser – herunder også valg om å ikke ta stilling i enkelte spørsmål, noe som i ettertid ble gjenstand for kritikk. Senere tok hans overordnede, Richard Saue, igjen over saken [HER]

Tragikomisk blir det når Lars Ole Sikkeland, den 15. oktober 2012 – mens han allerede var ansatt i Statoil – videresender en e-post (PDF side 19–20) vedrørende en oppnevnt meddommer, Jan Kåre Bredal, som arbeidet for Oceaneering AS – en annen underleverandør til Statoil.
Det var Bredal selv, som lekdommer, som varslet om denne mulige inhabiliteten.
Vårt advokatfirma, Steenstrup & Stordrange, støttet beslutningen om at meddommeren måtte fratre (PDF side 21–24), men vi ble ikke på noe tidspunkt informert om at Sikkeland selv allerede var direkte ansatt i Statoil – og da attpåtil i juridisk avdeling, som var direkte part i saken.
Et kritisk – og åpenbart villet – utelatelse fra Lars Ole Sikkeland.

Det hele minner om den velkjente historien om å se flisen i sin brors øye, men ikke planken i sitt eget.

Det er derfor dokumentert utover enhver rimelig tvil at Lars Ole Sikkeland var partisk og 100 % lojal mot Equinor, ettersom hans ansettelse ble holdt skjult for både oss og offentligheten – til tross for at han i realiteten skulle ha fratrådt.

For dette ble Lars Ole Sikkeland felt av Tilsynsutvalget for dommere [HER].

Richard Saue gikk fri, fordi han løy for Tilsynsutvalget, noe som var umulig for Tilsynsutvalget for dommere å avsløre.

Bak konspirasjonen stod overordnet dommer Richard Saue, som i media har uttalt at saken var en «drittsak» [HER].
Richard Saue avviste saken først og ønsket å avvise den på nytt, selv etter at lagmannsretten og Høyesterett hadde pålagt behandling.
Motivet: Richard Saue ønsket ikke å miste saken fra sin portefølje, fordi han ville avgjøre den i Statoils favør.

Equinor har fortsatt pant i husene til to av gründerne for idømte saksomkostninger. Dette kommer i tillegg til millionlån som flere gründere tok opp med pant i sine private boliger for å finansiere gründerbedriften Biofuel AS.

En parallell til Hannah Arendts «Ondskapens banalitet»

Filosofen Hannah Arendt beskrev hvordan Adolf Eichmann, en sentral byråkrat under Holocaust, handlet tankeløst innenfor et ondt system. Boken var kontroversiell, ettersom budskapet kunne misforstås som en bagatellisering av Holocaust. Arendts motiv var imidlertid å påpeke at helt vanlige mennesker kan begå svært grusomme handlinger i jakten på anerkjennelse og karriere, og at de kan bli blinde for den umenneskelige lidelsen de påfører andre.

I tilfellet med Equinor og Biofuel AS ser vi noe mer alvorlig:
Her handler det om mennesker som ikke bare fulgte systemet, men aktivt bidro til å skape det.
De tok bevisste valg om å skjule informasjon, og valgte egeninteresse fremfor rettferdighet.

Et eksempel er en intern e-post fra Ann-Elisabeth Serck-Hansen (direktør for operasjon og forbedring, nå SVP, Marketing and Supply, Equinor), hvor hun klart uttrykker at videre sondering “synes å ha mer nedside enn oppside.” [HER] «Nedsiden» ville jo vært for Statoil, som da måtte ha innrømmet at korrupsjonsbeskyldningene var falske.

Denne saken reiser spørsmål ved rettssikkerhet, maktmisbruk og hvordan institusjoner i et demokrati kan uthule rettsstaten for å beskytte egne interesser. Det er på høy tid at Equinor og de involverte holdes ansvarlige.

Opphavsperson foto: Iván Kverme | Kreditering: Finansavisen Opphavsrett: Finansavisen

Siv Helen Rygh Torstensen har hatt en kometkarriere i Statoil, nå Equinor.

I år ble hun kåret til Årets beste internadvokat i Kapitals rangering av Norges beste internadvokater, først skrevet om i bladet Kapital og Finansavisen.

I tillegg innehar hun det prestisjetunge vervet som nestleder i Etikkrådet, som gir anbefalinger til Norges Bank om hvilke selskaper Oljefondet bør trekke seg ut av.

Dette kommer i tillegg til hennes rolle som konserndirektør for Juridisk og etterlevelse (LEG), en stilling hun har hatt siden 1. juni 2021.

I 2024 tjente Siv Helen Rygh Torstensen kr 7,05 millioner, litt ned fra 7,07 i 2023. Til sammenligning tjente Statsminister Støre kr 2,1 mill som Statsminister i 2023.

Få kjenner til at Siv Helen Rygh Torstensen har fremsatt falske korrupsjonsanklager, vel vitende om at de er feil – for deretter å ansette dommeren når offerene for de falske beskyldningene går til sak for å bli renvasket!

Dette skjedde med oss biofuel-gründere og vårt selskap i 2009, da StatoilHydro, nå Equinor kom til oss året før fordi de var interessert i planteoljen vår fra jatropha-planten, som vi produserte i Ghana.

Hele historen kan leses [HER].

1) 10.10.2008 Først ble det inngått et såkalt Termsheet den 10. Oktober 2008 [HER]

2) 29.01.2009 Etter vellykket selskapsgjennomgang med besøk i Ghana ble det fremforhandlet to avtaler den 29. Januar 2009: Investment Agreement [HER] og Shareholder Agreement [HER]

3) Parallelt hadde Statoil/Equinor hyret inn Belgiske SGS for gjennomgang av våre aktiviteter i Ghana: Environmental Assessment And Audit Report [HER] og

Life cycle analysis (LCA) of Jatropha biofuel in Northern Ghana GHG balanse [HER]

Så langt var alt bra. Sammen med Statoils representanter hadde vi også fått møte både den avtroppende visepresidenten Alhaji Aliu fra partiet NPP og den påtroppende visepresidenten John Dramani Mahama fra NDC – på selveste innsettelsesdagen, 7. januar 2009.
John Dramani Mahama ble nylig valgt inn igjen, denne gangen som president i Ghana, og ble innsatt 7. januar 2025.
Jeg har hatt flere direkte personlige møter med John Mahama mens han var visepresident.

Quote A – 11 linjer med fabrikerte korrupsjonsbeskyldninger tok livet av gründerselskapet Biofuel AS. Mer enn 400 personer mistet jobben.

Vi trodde at fredag 30. januar 2009 skulle bli en god dag, ettersom avtaleutkastene var ferdige både for investeringen og aksjonæravtalen.

Vår daglige leder, Johan Fredrik Dahle, skulle bare møte Statoils “Integrity”-avdeling. Han regnet vel med at dette ville bli en hyggelig samtale.

Men da han møtte opp, ble møtet avholdt i noe som lignet et dunkelt avhørsrom.
Til stede fra Statoil var to personer: Michael John Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA) og Stephanos Gulbrod Orestis (Legal Counsel).

Der og da ble det fremlagt et A4-ark med 11 linjer, kalt Quote A, som beskrev en klassisk korrupsjonssituasjon [HER] – der en myndighetsperson angivelig mottok kontanter for å løse en fastlåst situasjon.
Dokumentet beskrev resultatet slik: “..but we have been happy because we could start immediately with our work.”

I tillegg til at Quote A i seg selv ikke inneholder noe som kan knytte utsagnet til Biofuels operasjoner i Ghana – selv ikke i usladdet versjon (hvor Mr. XX er Fassine Fofana og Country YY er Ghana) – fastholder Statoil hardnakket at det angår Biofuels operasjoner i landet.

Det er fredag ettermiddag, og Michael John Price og Stephanos Gulbrod Orestis vil helst gå hjem.
Det er jo helg.
De anser saken som avsluttet fra Statoils side, ettersom Statoil ikke kan investere der det er mistanke om korrupsjon.

Vår Johan Fredrik Dahle klarer imidlertid å holde dem igjen og får også innkalt daglig leder i hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS, Odd Even Bustnes, til samme møtet.
Price tar angivelig en telefon til London, til dette såkalte detektivselskapet – den gang kjent for oss som “Company-X”. Der får han bekreftet at et styremedlem i hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS angivelig skal ha fortalt denne historien muntlig til noen i Company-X.
Tilfeldigvis skal de ha kjent hverandre fra før.

Historien var noe av det villeste vi noen gang hadde opplevd.

Men det skulle bli mye verre.

Deretter lukket Statoil alle dører.
Statoil / Equinor avslo også de fremforhandlede avtalene på et planlagt styremøte i Statoil New Energy AS den 4. februar 2009.
I tillegg fikk alle i Statoil vi hadde samarbeidet med – munnkurv.

Nå var hele styret i Perennial Bioenergy AS “mistenkt” for å være kilden til denne historien fordi Statoil ikke si hvem det var.
Styret besto av syv medlemmer, blant dem flere kjente profiler:

Trygve Refvem (Executive Vice President i Norsk Hydro ASA og styremedlem i Gassco AS)

John Peter Hernes (Høyre-politiker)

Thorhild Widvey (tidligere olje- og energiminister)

Lars Arne Takla (tidligere administrerende direktør for ConocoPhillips Norge og styreleder i Noreco).

Disse mistankene kunne ingen leve med !

Heldigvis hadde hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS og tidligere olje- og energiminister Thorild Widvey fortsatt et kontaktpunkt med Helge Lund.

I dagene som fulgte, ble det gjort flere forsøk på å komme i kontakt med StatoilHydro fra både Perennial Bioenergy og BioFuel. Dette for å komme til bunns i saken og bli renvasket.
Allerede 9. februar ble Helge Lund informert om saken i dette brevet [HER] fra styret i Perennial Bioenergy AS.

I denne perioden klarte jeg å finne ut hvem som angivelig skulle være styremedlemmet hos Perennial Bioenergy. Ved å søke på Google etter samtlige styremedlemmer i Perennial Bioenergy AS sammen med navnet “Fassine Fofana”, oppdaget jeg at ett styremedlem, Trygve Refvem, tidligere hadde vært tilknyttet det samme olje- og gasselskapet, Energy Equity Resources Limited, i London.

Faktum var imidlertid at Trygve Refvem ikke hadde vært i Ghana siden 2003 – altså mer enn fire år før vi startet vår aktivitet – og da i forbindelse med et helt annet prosjekt, African Gas Pipe.
Dette kan han bevise med passet sitt, og ingen kan reise inn i Ghana uten visum.
Trollet som fabrikkerte korrupsjonsbeskyldningene i “Company-X” hadde klart å rote frem det samme.

Dette burde jo være nok til a Statoil gikk ut å dementere alt, men det gjorde de ikke!

Slik kunne historien fabrikkeres med to helt uskyldige personer – ut av ingenting!
Dette såkalte detektivselskapet og StatoilHydro, nå Equinor, valgte bevisst å trekke inn denne personen for å underbygge det stigmatiserende narrativet om at svarte forretningsmenn er mer korrupte enn hvite – en kynisk manøver for å gi korrupsjonsanklagene større troverdighet.

Etter kontakten med Helge Lund den 19. februar fikk Dahle og Helvig muligheten til å møte Ann Elisabeth Serck-Hanssen, Anna Nor Bjerke og Sjur Haugen på StatoilHydros kontor i Oslo for å vurdere et neskalert læringscase. Men det ble fastslått fra StatoilHydros side at korrupsjonsbeskyldningene – som de selv hadde lagt frem – først måtte sjekkes ut.

Det ble derfor arbeidet intensivt med en uavhengig rapport [HER], utarbeidet av en tredjepart (Advokatfirmaet Kluge) på vegne av BioFuel og Perennial Bioenergy.
Joint Investigative Report (JIR), datert 23. februar 2009, konkluderte med at de påståtte handlingene ikke kunne ha funnet sted.

Denne rapporten ble FØRST overlevert til Siv Helen Rygh Torsten [HER].
Siv Helen Rygh Torstensen har bekreftet i vitneavhør at hun har mottatt den, men i sin utømmelige arroganse har hun ikke lest den.

I stedet ble saken publisert på nettet samme kveld og trykket i avisen dagen etter – og det var Statoil/Equinor som ga Aftenbladet saken.

Aftenbladet har bekreftet at de først snakket med Statoil angående oppslaget, og med oss først i etterkant.

Dette kan du lese mer om her: Equinor: Svik, Løgner, Maktmisbruk og Korrupsjon. – House

Løgnene presentert av Siv Helen Rygh Torstensen og hvilken informasjon hun faktisk satt med.

Etter at beskyldningene ble publisert i media, trakk alle seg fra Biofuel AS – bortsett fra oss gründere, som forsøkte å redde stumpene.

Med mindre Statoil/Equinor ga oss all informasjon slik at vi kunne renvaskes og gå videre med våre eksisterende aksjonærer – som ikke var uvillige, så lenge korrupsjonsanklagene ble sjekket ut – var det eneste alternativet skifteretten. Dette for å sikre at de norske ansatte fikk utstående lønn fra lønnsgarantifondet.

I tillegg mente vi at den rapporten som var utarbeidet av Kluge [HER] (betalt for av Hafslund Venture), frikjente Biofuel og alle involverte.

Men dette såkalte detektivselskapet Company-X nektet å bruke dette dokumentet overfor potensielle investorer, og truet med søksmål.
Ref. svaret [HER]
Nå vet vi imidlertid at det var Statoil som nektet Company-X å frigi rapporten.
Statoil med Siv Helen Rygh Torstensen hadde bestemt seg for at vi skulle blø ut og dø!

Siden jeg til nå hadde holdt meg i bakgrunnen (ettersom jeg stod for driften i Ghana), skrev jeg et brev den 6. mars 2009 til Siv Helen Rygh Torstensen i et siste forsøk på å komme videre. 

2009.03.06 Brev til StatoilHydro ved Siv Helen Rygh Torstensen [HER]

Dessverre valgte Siv Helen Rygh Torstensen å lyve igjen.

Svaret i brevet datert 12.3.2009 gjentar tidligere løgner: 

2009.03.13 Brev fra SH signert Siv Helen Rygh Torstensen [HER] 

Kort oppsummert gjentar hun samme løgnen som før gjengitt av pressetalsmann Øistein Johannessen i Stavanger aftenblad [HER]: 

“StatoilHydros dialog med Biofuel og Perennial i denne saken har vært åpen og ryddig. Vi har ikke holdt noe skjult, og vi har formidlet informasjon og våre vurderinger direkte til selskapet. Vi har ikke på noe tidspunkt rettet anklager mot enkeltpersoner involvert i noen av selskapene. Vi mener å ha bistått selskapet og eiere i den grad som må anses rimelig og naturlig for å bringe klarhet i de faktiske forhold, gitt StatoilHydros beslutning om å ikke gå videre med investeringen.”

Saken er at vi med 100 % sikkerhet kan si at disse fire – Siv Helen Rygh Torstensen, Ann-Elisabeth Serck-Hansen, Michael John Price og Stephanos Gulbrod Orestis – satt med all informasjonen vi trengte for å renvaske Biofuel og alle involverte. Men i stedet valgte de, med fullt overlegg, å la gründerselskapet Biofuel, dets gründere, ansatte og investorer tape alt. Ren skjær djevelskap.
Disse fire – Tåler så inderlig vel, den ulykke som ikke rammer henne selv!

Firerbanden

Michael John Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA. Nå: Pensjonist)

Stephanos Gulbrod Orestis (Legal Counsel)

Ann-Elisabeth Serck-Hansen (Direktør, operasjon og forbedring innenfor marketing og trading i Statoil. Nå: Senior Vice President, Marketing and Supply, Equinor)

Siv Helen Rygh Torstensen (Vice President, LEG, COR. Nå: Konserndirektør, Juridisk og etterlevelse (LEG))

I tillegg kan konsernsjef Helge Lund, Anna Nor Bjerke, Øistein Johannessen, Alexandra Bech Gjørv, Reidar Gjærum og Tom Melbye også ha vært kjent med at Statoil/Equinor satt på all informasjon som ville renvasket BioFuel og alle oss involverte.

Det ville jo vært rart om ingen av disse personene ikke stilte det samme spørsmålet som vi gjorde:

Må det ikke finnes en kontekst, noe mer enn disse 11 linjene?

Informasjon som ble nektet oss!

Ann-Elisabeth Serck-Hanssen avslører i en intern e-post at hun er fullt klar over vårt prekære behov for å bli frikjent fra de fabrikkerte korrupsjonsbeskyldningene. Likevel gir hun oss – ofrene for beskyldningene – skylden for å forsøke å renvaske oss.

Interessant i så måte er en intern e-post som Ann Elisabeth Serck-Hanssen sendte ut til flere Statoiltopper den 24. februar 2009.
E-posten var adressert til Reidar Gjærum, Siv Helen Rygh Torstensen, Øistein Johannessen og Tom Melbye.

2009.02.24 Intern email fra Ann-Elisabeth Serck-Hanssen [HER]

Tonen til Ann-Elisabeth Serck-Hanssen viser en total forakt for oss gründere og selskapet – til tross for at hun er fullt klar over at selskapets eksistens står på spill dersom vi ikke blir renvasket.

De handlinger vi har sett de siste to uker gir meg en bekreftelse på at dette ikke er et selskap vil vil alliere oss med i denne type prosjekt. Jeg kommenterte selvsagt ikke dette.

Hans hovedpoeng [Johan Fredrik Dahle . CEO i Biofuel AS] var å bringe frem et trusselbilde hvis vi ikke tok et ansvar for videre avklaring. Følgende ord ble brukt: Skummel situasjon som kan rulle videre i presse, eiere og styreprepresentanter gir seg ikke, og de vil renvaske seg og rydde opp. Selskapet svake situasjon gir stor desperasjon blant ledelse og eiere, snart insolvent.

Videre bekrefter Ann-Elisabeth Serck-Hanssen, i motsetning til det Statoil hevdet i media, at det faktisk hadde vært snakk om at Statoil kunne gå inn i et nedskalert case dersom korrupsjonsbeskyldningene ble sjekket ut.

Med andre ord: Statoil dro “korrupsjonskortet”!

“Jeg har understreket at vi forretningsmessig ikke vil forfølge dette prosjektet videre basert på forettningsmessig helhetlig vurdering. Dette gjelder også nedskalert aktivitetsnivå selv om info sjekkes ut“

Og videre:
“Vi vil basert på siste to ukers utvikling stanse videre sonderinger i Ghana. ettersom dette synes å ha mer ned enn oppside. Ring dersom avklaringbehov.

Nb Jan Reinås har også kontaktet Alexandra 

Her kommer det frem en viktig detalj: synes å ha mer ned enn oppside.

Hvorfor skulle mer informasjon ha større nedside enn oppside?
Jo, fordi Ann Elisabeth Serck-Hanssen, Siv Helen Rygh Torstensen, Michael Price og Stephanos G. Orestis – muligens flere – alle var klar over at korrupsjonsbeskyldningene mot oss var fabrikkert!

Dette skyldtes at samtlige visste noe vi ikke fikk vite: At det angivelig var en person hos Ghanas National Petroleum Authority (NPA) som skulle ha blitt bestukket.

Men som alle disse fire i “Firerbanden” også visste, hadde NPA ingen myndighet innenfor biodrivstoff, kun nedstrøms petroleumsprodukter. Dette fremgikk tydelig av NPAs nettsider:

Official website of National Petroleum Authority(NPA) [HER]

Dette fremgår også av de to dokumentene som Statoil og disse fire satt på – dokumenter de hevdet ikke eksisterte (jf. Siv Helen Rygh Torstensens brev til oss datert 12. mars 2009).

Disse to dokumentene satt Statoil og firerbanden på siden 17. Desember 2008 for det første:
2008.12.17 Integrity Diligence Review Biofuel AS Biofuel Africa As and Biofuel Africa Ltd. [HER]

Den andre rapporten kom etter at Statoil hadde stilt flere spørsmål, blant annet angående Ghanas National Petroleum Authority (NPA).
Firerbanden, med Siv Helen Rygh Torstensen i spissen, var derfor godt inneforstått med at dette var et falskt flagg!

2009.01.xx IDD Client Follow up Biofuel AS Biofuel Africa AS and Biofuel Africa Ltd. [HER]

Det skulle altså ta mer enn syv år før vi fikk tilgang til disse rapportene og fikk vite at dette såkalte detektivselskapet, bare kjent som Company-X, var Diligence LLC med hovedsete i London.
Dokumentene ble deretter sendt til Ghanas National Petroleum Authority (NPA) for å undersøke om det var noe hold i påstandene. Svaret vi fikk, viste at alt var løgn, og at NPA ikke har noe mandat innenfor biodrivstoff. Svaret slutter med:

From the foregoing, we will like to conclude that all the statements brought before the court purported to have been made by officials of NPA are false and should be disregarded. 

2017.01.05 via Embassy From NPA to Solar Harvest Holding AS [HER]

Afrikaneren Fassine Fofana fikk også kopi av disse rapportene, og han hadde heller ingenting med denne korrupsjonsbeskyldningene å gjøre. Og svaret er gitt i form av en epost: 2016.04.06 Email from Fassine Fofana [HER]

Hadde vi hatt denne informasjonen den gang, ville ikke selskapet ha måttet melde oppbud, men kunne ha levd videre med andre investorer og kunder. Dette er ikke annet enn ren ondskap, utført Siv Helen Rygh Torstensen i spissen.

Hadde vi hatt denne informasjonen den gang, ville ikke selskapet ha måttet melde oppbud, men kunne ha levd videre med andre investorer og kunder. Dette er ikke annet enn ren ondskap utført av Siv Helen Rygh Torstensen og resten av Firerbanden!

Men disse bandittene lot det stå til, for det gjaldt jo bare noen gründere – samt andres penger og arbeidsplasser.

Men det skulle bli verre, mye verre!

Siv Helen Rygh Torstensen stoppet ikke der – hun ansatte til og med dommeren.

Vi saksøkte Statoil / Equinor i slutten av 2009 for å bli renvasket.

Lite visste vi at Stavanger tingrett (i dag Sør-Rogaland tingrett) i realiteten var “Statoil tingrett”.

Ikke bare endte vi opp med én korrupt dommer, men to: Lars Ole Sikkeland og hans sjef, Richard Saue.

Richard Saue “forsnakket” seg under vitneavhør i Borgarting lagmannsrett, hvor han uttalte at det var en “drittsak” Se mediaopslag [HER]

Men faktum er at Richard Saue på død og liv ville ha saken.

Richard Saue ønsket denne saken så sterkt at han var arkitekten bak hvordan han og Sikkeland i fellesskap konspirerte for at Sikkeland skulle fortsette som Statoil-ansatt dommer i hele 4,5 måneder!

Så hvis dette virkelig var en “drittsak”, men Saue likevel ville ha den, var det fordi Richard Saue ønsket å sikre en bestemt utgang til fordel for Statoil/Equinor.
Richard Saue unnlot også å informere oss om at hans kone, Anita Wirak, var ansatt hos advokatfirmaet Hjort DA – et firma med flere store oppdrag for Statoil.

Richard Saue fikk først saken på sitt bord i 2010, hvor han raskt avviste hele saken etter et saksforberedende møte med Statoil, gjennom kjennelse [HER]

En liten digresjon som viser hvordan Statoil og deres advokat, den straffedømte Kyrre Eggen, opererte: Eggen satt i dette forberedene rettsmøte og hoverte over at han hadde rapportene – de samme rapportene som Siv Helen Rygh Torstensen flere ganger hadde påstått at Statoil ikke hadde, og som vi ikke skulle få tilgang til – i sin veske!

Statoil hyret inn den straffedømte kjendisadvokaten Kyrre Eggen.
23. november 2010: Dom i straffesak mot Kyrre Eggen – 10-174857ENE-OTIR-03 [HER] 
At Statoil endte opp med en straffedømt advokat som Kyrre Eggen, skyldes nok det faktum at en advokat med grunnleggende etikk og moral neppe ville ha tatt denne saken.

Vår anke over denne avvisningen ble tatt til følge av Gulating lagmannsrett, senere opprettholdt av Høyesterett.

Da saken kom tilbake til Stavanger tingrett, var det satt inn en ny dommer – Lars Ole Sikkeland.
Dette var vi i utgangspunktet fornøyde med, ettersom vi ellers ville ha krevd dommerskifte dersom Richard Saue skulle få saken igjen.

Det vi ikke visste, var at saken fortsatt tilhørte Richard Saues “portefølje”, og at Lars Ole Sikkeland kun var en midlertidig stand-in for å sikre at Saue ikke mistet det han selv kalte en “drittsak”.

Saue var på dette tidspunktet opptatt med Acta-saken, hvor dom falt 16. november 2012.

På dette tidspunktet hadde Saue allerede gjort seg skyldig i grov korrupsjon – en handling med en strafferamme på opptil 10 år – ved både å beordre Sikkeland til å fortsette som inhabil dommer og deretter skjule at Sikkeland nå var ansatt av Statoil/Equinor. Lars Ole Sikkelands ansettelse datert 4. Juli 2021 [HER]
Det reiser jo spørsmål om Richard Saue på dette tidspunktet i det hele tatt var skikket til å administrere Acta-saken – en svært alvorlig sak der han “rundhåndet” delte ut norgeshistoriens lengste fengselsstraffer.

Blant annet ble Fred A. Ingebrigtsen dømt til hele 9 års fengsel i en sak der det per nå ikke er påvist noen offer.

Det første vi ønsket, var tilgang til disse rapportene – de samme rapportene som Statoil flere ganger hadde hevdet ikke eksisterte.

Men gjennom en Beslutning lille juleaften 2011 [HER] nektet Lars Ole Sikkeland oss disse disse rapportene.

Sikkeland hadde allerede en ledig stilling hos Statoil i sikte.

Stillingen ble annonsert allerede i november året før.

Kort tid etter denne beslutningen bekreftet Sikkeland under ed at han hadde kontaktet Statoil angående stillingen. Ifølge ham selv var han imidlertid ikke interessert, bare ute etter å “sjekke litt rundt”.

Likevel tok Statoil hans kontaktinformasjon, ga ham noen måneder senere et tilbud og skrev ansettelsesavtalen med han den 4. Juli 2021 [HER]

På Statoils side var Siv Helen Rygh Torstensen signaturpart for både jobbtilbudet og ansettelseskontrakten.

Vi anket videre, først til Gulating lagmannsrett [HER], hvor vi tapte under dissens.

Deretter anket vi til Høyesterett [HER], hvor saken til slutt ble avgjort i Statoils favør.

En av høyesterettsdommerne var Bergljot Webster, som tidligere hadde vært Sikkelands sjef i advokatfirmaet Hjort DA. Som nevnt tidligere hadde Hjort DA flere store saker for nettopp Statoil.

Som alle kan se, ble denne siste kjennelsen avsagt den 6. juli 2012 – to dager etter at Sikkeland signerte ansettelseskontrakten med Statoil/Equinor.

Som det fremgår av PDF-dokumentet (øverst på side 8) [HER], som også inneholder ansettelsesavtalen mellom Sikkeland og Statoil/Torstensen, er høyesterettsdommer Bergljot Webster oppgitt som referanse. Statoil/Equinor har bekreftet at de tok kontakt med Webster, noe som altså må ha skjedd den 3. eller 4. juli 2012.
Webster må derfor ha visst at Sikkeland ville være inhabil da hun selv dømte til fordel for Statoil.

Dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland, felt i Tilsynsutvalget for dommere.

Sikkeland ble senere felt i Tilsynutvalget for dommere den 4. Juni 2014 [HER] Dommer Richard Saue gikk fri fordi han hadde holdt tilbake informasjon til Tilsynsutvalget for dommere om at han selv var arkitekten bak skjulingen av Sikkelands inhabilitet – et grep for å sikre at saken forble i hans portefølje ved å avskjære oss fra å kreve dommerskifte etter domstolloven § 108.

Etter at vi anla søksmål mot Norge, vant vi først frem.
Norge ble også dømt i Oslo tingrett for brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 6 26. Juni 2015. [HER]

Men da våknet dypstaten Norge og omgjorde hele dommen – først i Borgarting lagmannsrett den 27. Juni 2016 [HER],
At vi tapte denne saken her er helt ubegripelig.

Spesielt når vi kan lese dette i dommen, siste avsnitt side 23 og toppen side 24:

Etter hovedregelen har staten i utgangspunktet krav på full erstatning for sine saksomkostninger fra Ole [Ove] Martin Kolnes, Steinar Kolnes, Arne Helvig, Solar Harvest Holding AS og Solar Harvest Limited Ghana.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at tungtveiende grunner gjør det rimelig at disse delvis fritas for saksomkostningsansvaret etter unntaksregelen i § 20-2 tredje ledd. Ved denne avgjørelsen har lagmannsretten særlig lagt vekt på at de tapende parter hadde grunn til å få saken prøvd fordi Stavanger tingretts behandling av mortifikasjonssaken var kritikkverdig, at saken har reist vanskelige rettslige problemstillinger, herunder at det siste grunnlaget for avvisning av kravet om fastsettelsessøksmål først ble fremmet for lagmannsretten kort tid før ankeforhandlingen, og styrkeforholdet mellom partene.
Lagmannsretten tilføyer at de tapende parter også har hatt et sterkt behov for å renvaske seg for korrupsjonsmistankene, som var basert på en helt foreløpig rapport og som i ettertid i alle fall ikke er blitt underbygget.

Mellom linjene leses det at Borgatings lagdommere, Jørgen F. Brunsvig, Hedda Remen og Lars Edvard Landsverk har blitt tvunget til å gi Statoil / Equinor medhold! Kanskje fordi staten som betaler lønna deres?

Rapporten det vises til er de to rapportene som Diligence, London hadde fabrikkert.

Deretter i Høyesterett, med førstevoterende, den nå avskjedigede høyesterettsdommeren Jens Edvin Skoghøy – med samme resultat i tre kjennelser: HR-2016-2274-U [HER], HR-2016-2276-U [HER] og HR-2016-2276-U [HER] :

På samme måte som lagmannsretten finner utvalget det ikke nødvendig å ta stilling til om det overhodet kan fås fastsettelsesdom for menneskerettsbrudd begått under domstolsbehandlingen av en sak som er rettskraftig avgjort

Tidligere olje- og energiminister Thorhild Widvey tok et knallhardt oppgjør med de falske korrupsjonsbeskyldningene fremsatt av Statoil/Equinor.

I forbindelse med en sivil rettssak syv år senere fikk vi endelig tilgang til de tidligere nevnte IDD rapportene [HER] og [HER], som Statoil/Equinor – ved Siv Helen Rygh Torstensen – først benektet at i det hele tatt eksisterte. Deretter ansatte de dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland, som nektet oss innsyn i rapportene, og senere unnlot å oppgi både kilden og navnet på det såkalte «detektivselskapet» – som vi nå visste var det kriminelle Diligence, London, frontet av en tidligere MI5-agent, Trefor Williams.

Flere var naturligvis sjokkerte over å lese disse eventyrfortellingene, som var fabrikkerte, og som Siv Helen Rygh Torstensen og minst tre andre hele tiden visste var falske.

Tidligere olje- og energiminister Thorhild Widvey bekreftet også under vitneavhør at det var de påståtte korrupsjonsbeskyldningene som var grunnen til at Statoil/Equinor trakk seg fra avtalene [HER].

Kronologiske tidslinjer over når Siv Helen Rygh Torstensen satt på informasjon – og hvilken informasjon.

Igjen og igjen farer Siv Helen Rygh Torstensen med løgner – ikke bare mot oss, men også i media, hvor hun påstår at de ikke visste at dommerfullmektig Sikkeland hadde saken mellom oss og Statoil/Equinor.

Ref: Statoil ville ansatt dommeren uansett [HER]:
Da fortalte Statoil at de hadde en rekrutteringskampanje rettet mot jurister, og at dommerfullmektigens navn kom opp underveis. Han ble kontaktet, søkte, ble intervjuet og fikk så tilbud om ansettelse.
Statoil har forklart at de rekrutteringsansvarlige “ikke på noe tidspunkt” var kjent med at “kandidaten administrerte den aktuelle saken.

Dokumentliste

Oversikt over hvilke dokumenter Siv Helen Rygh Torstensen var kjent med, og dato:

1. 2006.09.01 Rammeavtale inngått med Diligence LLC, først kjent for oss som Ccompany-X [HER]
   
2. 2008.10.10 Signert Termsheet mellom Statoil New Energy AS og Biofuel AS [HER]
   
3. 2008.12.17 Første rapport fra Diligence, kjent som Company-X – rapporten som Statoil/Equinor påstod at de ikke hadde. [HER]
   
4. 2009.01.xx Andre oppfølgingsrapport fra Diligence – rapport nr. 2, som Statoil/Equinor påstod at de ikke hadde [HER]
   
5. 2009.01.29 Fremforhandlet Investment Agreement [HER]
   
6. 2009.01.29 Fremforhandlet Shareholder Agreement [HER]
   
7. 2009.02.23 Joint Investigative Report (JIR) [HER]
   
8. 2009.02.24 Intern email fra Ann-Elisabeth Serck-Hanssen [HER]
   
9. 2009.03.04 E-post fra Statoil/Equinors pressetalsmann Øistein Johannessen, som benekter eksistensen av dokumentene i punkt 3 og 4 [HER]
   
10. 2009.03.13 Brev fra Siv Helen Rygh Torstensen, som også benekter eksistensen av dokumentene i punkt 3 og 4 [HER]
    
11. 2009.03.31 Svar fra Kluge om hvorvidt vi hadde tillatelse fra “Company-X”, nå kjent som Diligence, til å bruke vår rapport overfor eventuelle nye investorer, ettersom rapporten frikjenner Biofuel og alle involverte. [HER].
    
12. 2010.01.21Tilsvar på stevning fra Statoil v. Kyrre Eggen, hvor Siv Helen Rygh Torstensen er oppført som vitne nr. 4 på side 5. [HER]
    
13. 2012.07.04 Statoils ansettelsesavtale med Lars Ole Sikkeland, hvor Siv Helen Rygh Torstensen er signaturansvarlig (ref. side 1 og side 7) [HER]
    
14. 2013.01.21 Stavanger tingrett, rettsbok 11-108237PRI-STAV v. Richard Saue, hvor Siv Helen Rygh Torstensen er oppført som vitne nr. 9 på side 6 [HER]
    
15. 2017.02.15Korrigert rettsbok, saknummer 13-047716TVI-JARE, hvor Siv Helen Rygh Torstensen er vitne [HER] 

Forholdet til US Foreign Corrupt Practices Act (FCPA).

Da det synes som om hele det norske rettssystemet har råtnet på rot, uten evne eller vilje til å rydde opp, har jeg valgt å sende inn en klage til US Department of Justice. Klagen har fått tildelt saksnummer: Case No. 2024-1202-0001.

Siden Statoil/Equinor er notert på New York-børsen (NYSE), er selskapet også underlagt den globale anti-korrupsjonslovgivningen. Dette er ikke første gang Statoil er involvert i korrupsjon – ref. den iranske Horton-skandalen. Derfor kan den økonomiske reaksjonen denne gangen bli betydelig kraftigere enn sist. Det er faktisk ikke urealistisk at Statoil/Equinor kan ilegges bøter på opptil 1 milliard dollar, og andre eksempler viser enda høyere bøter. I denne saken er korrupsjonen dessuten begått av en person med en svært høy stilling.

Enkeltpersoner som Siv Helen Rygh Torstensen, tidligere dommerfullmektig Lars Ole SIkkeland og nå ansatt i Equinor, samt dommer Richard Saue, risikerer opptil 5 års fengsel per lovbrudd.
Hvordan en eventuell utleveringsavtale mellom Norge og USA vil håndtere dette, vites ikke, men det er neppe lurt å reise til USA.

At vi her står overfor falske korrupsjonsanklager mot oss, kan muligens knyttes til det faktum at Statoil/Equinor var under spesiell overvåkning (også kalt “barnevakt”) i kjølvannet av Horton-skandalen. Det kan tenkes at denne korrupsjonsbeskyldningen var et forsøk på å vise denne “barnevakten” at Statoil/Equinor var i stand til å avdekke korrupsjon på egen hånd – men hele saken var en bløff!

Jf.: If the false claims were made to distract from the company’s own misconduct, this could further strengthen a legal case against them.

Uansett, her er litt informasjon om USAs Foreign Corrupt Practices Act (FCPA):

Violations of the Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) can result in severe criminal penalties, including significant jail time for individuals. The potential sentences include:

1. Anti-Bribery Violations
   • Individuals: Up to 5 years in prison per violation.
   • Corporations: Heavy fines (no jail time, but corporate executives may face personal liability).
2. Accounting and Internal Control Violations
   • Individuals: Up to 20 years in prison per violation.
   • Corporations: Can face substantial fines and compliance requirements.
3. Additional Penalties
   • Individuals may also face criminal fines of up to $250,000 per violation (or more if linked to financial gains).
   • Corporate fines can be millions or even billions of dollars, depending on the severity of the violation.

Since each bribe or falsified record can be counted as a separate offense, sentences can add up quickly, leading to longer imprisonment for severe violations.

Vet du mer om denne saken?

Hvis du har informasjon i denne saken som du er villig til å dele, kan du sende den direkte til meg på e-post: steinar@kolnes.com.

Du kan også rapportere via e-post til U.S. Department of Justice (DOJ): CorporateWhistleblower@usdoj.gov. Bruk “Case No. 20241202-0001” i emnefeltet.

Alternativt kan du åpne en helt ny sak ved å gå direkte til nettstedet: usdoj.gov.

Introduksjon

På denne nettsiden ønsker jeg å dele min erfaring med Norges største selskap, Equinor, tidligere kjent som Statoil. Dette i hovedsak statseide selskapet, notert både på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE), har også vært Nordens mest verdifulle selskap og en kilde til store inntekter, arbeidsplasser og stor nasjonal stolthet. Men har vi egentlig noe å være stolte av? Det jeg skal skrive om, er basert på egne opplevelser – denne gangen helt uten filter! Equinor er et selskap som tidlig fikk særfordeler på den norske sokkelen. Ansatte i Statoil nøt også mange goder og ble ofte sett på som småkonger i sine lokalsamfunn. Dessverre oppførte mange seg også deretter. De fleste er kanskje ikke klar over at Equinor, tidligere Statoil (og i en periode StatoilHydro) også har særfordeler i domstolene! Her er det bare å google: statoil ansatte dommeren Selv om selskapet har skiftet navn, (muligens for å ikke knyttes så tett til denne skandalen), så bruker jeg for det meste Statoil, men kommer kanskje også til å skrive Equinor for bedre søkemoterers mulighet til å finne denne siden.

Gründerbedriften Biofuel AS

Vi startet som to gründere – Finn Byberg og meg selv, Steinar V. Kolnes – og fikk senere med oss en tredje partner, Arne Helvig og stiftet selskapet Biofuel AS. Med to tomme hender, mye prøving og feiling, samt millionlån med sikkerhet i våre egne boliger og penger fra venner og familie, klarte vi å oppnå det mange ville kalt en bragd: Vi produserte planteolje fra jatrophaplanten i Ghana. Representanter fra Statoil, tok først kontakt med oss, våren 2008, etter at vi i omtrent ett år hadde samarbeidet med det finske oljeselskapet Neste Oil (nå Neste neste.com). Neste hadde hadde utviklet en metode for å produsere syntetisk drivstoff – diesel (også kalt Next BTL). I tillegg kunne samme prossess produsere bensin og til og med flybensin (Jet-A1) – fra planteoljer. Det viste seg at jatrophaen vi leverte, var ideell som råstoff for denne typen biodrivstoff, ikke bare for Neste, men også for Statoil. Dette var i første halvdel av 2008, da oljeprisen var på vei oppover og nådde sin høyeste pris noen sinne, hele 142 dollar per fat i juli samme år. Vi hadde da utarbeidet et en avtaleutkast [HER] med Neste Oil om kjøp av 950 000 tonn jatrophaolje fram til 2020, med en estimert verdi på over 1 milliard euro. I tillegg var Finnfund villige til å gå inn med kapital for videre ekspansjon av aktiviteten i Ghana. I tillegg hadde vi solide investorer på eiersiden, blant annet Hafslund Venture gjennom hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS.

Statoil kom på banen

Biofuel hadde rekruttert flere profilerte styremedlemmer, inkludert Jan Reinås som styreleder i Biofuel AS. Reinås hadde bakgrunn som tidligere konserndirektør i Norske Skog. Etter at Statoil hadde kjøpt et mer tradisjonelt biodieselraffineri i Baltikum, oppsto et stort behov for råstoff som kunne erstatte matoljen raps. En oljeanalyse [HER] av vår jatropha viste at den var en perfekt match for formålet. Vi hadde kommet svært langt med Neste, og for oss to, Arne Helvig og meg selv, som hadde jobbet frem avtalen med finske Neste, var derfor Neste den foretrukne partneren. Ikke minst fordi Neste også hadde den beste og mest fremtidsrettede løsningen. Vi som “enkle gründere” fikk også muligheten til å jobbe tett sammen med noen av de aller smarteste personene i verden, flere med doktorgrad, helt opp til visepresident nivå i Neste. Vi opplevde også Neste som et ekstremt teknologidrevet selskap, som appellerte betydelig mer enn det litt “sidrumpa” Statoil. Historien har også vist at syntetisk drivstoff basert på plantebasert råstoff ikke er belemret med problemene som innblanding av biodiesel (B5) og etanol (E10) medfører.

Styret og profesjonelle aksjonærer ville det annerledes

Vi gründere blir ofte sett på som noe “nerdete”, og det er nok riktig. I så fall er jeg stolt av å være i samme gruppe som mange tech-gründere, inklusive Bill Gates / Paul Allan, Steve Jobs / Steve Wozniak, Mark Zuckerberg og nå også Elon Musk. Men det er som regel penga som rår, og stemning var entydig at vi heller burde jobbe sammen med “våre venner” rett rundt hjørnet, dvs. Statoil. Dermed gikk vi ikke videre med avtalen med Neste; i stedet ble det et tettere samarbeid med Statoil. Jeg må også få skyte inn at de personene vi møtte i denne prosessen med Sjur Haugen var svært dyktige, og vi fant raskt tonen med dem.

Valget falt på Statoil

Dette resulterte i at vi signerte et såkalt “Termsheet” den 10. oktober 2008 [HER]. Dette er et veikart som inneholder betingelser for vårt videre samarbeid. Blant annet skulle Statoil, gjennom sitt datterselskap Statoil New Energy AS, investere i overkant av 30 millioner av ca. 50,5 millioner kroner i Biofuel AS, gitt tilfredsstillende selskapsgjennomgang, såkalt Due Diligence (DD). Vi bør også merke oss datoen, 10. oktober 2008, som var etter kollapsen i Lehman Brothers, som søkte konkursbeskyttelse den 15. september 2008. Dermed var den såkalte “premoney”-prisingen allerede satt mye lavere enn opprinnelig, fra 107 millioner kroner til 49 millioner kroner. Likevel forsikret Statoil oss om at fornybar energi og biodrivstoff var noe de skulle satse på, uansett hvordan verden så ut.

Presidentvalg i Ghana

Året var 2008, og det var valg i Ghana. Valget stod mellom utfordreren Atta Mills (NDC) og regjeringspartiet NPP, hvor Nana Akufo-Addo var den nye kandidaten etter at John Kufuor hadde fullført sin andre periode.

Men det var noe som skremte Statoil fra å reise til Ghana, før det endelige valget var avgjort den 28. Des. 2008. Nemlig opptøyene etter valget i Kenya som hadde satt landet i brann. Men Kenya er helt forskjellig fra Ghana, og jeg visste at i Ghana er det ikke slike stammekonflikter som i Kenya. Selv om avstanden mellom de to landenes hovedsteder er over 2,5 ganger lengre enn Oslo–Kiev, valgte Statoil å utsette besøket i forbindelse med due diligence (selskapsgjennomgangen), til valget var over, altså etter 28. desember 2008.

Besøket ble derfor utsatt til over nyåret. Fordelen var at Statoils representanter, i tillegg til å møte den avtroppende visepresidenten Alhaji Aliu Mahama fra NPP, også fikk møte den påtroppende visepresidenten John Dramani Mahama fra NDC den 7. januar 2009. John Dramani Mahama ble nylig innsatt for andre gang som president den 7. januar 2025.

Alle fra Statoil var svært fornøyde med turen og med hva vi i Biofuel hadde oppnådd.
Statoil hadde også hyret inn SGS fra Belgia for å gjennomgå alle våre aktiviteter i Ghana, spesielt livssyklusen for vårt bioljeprodukt.[HER] 2009.03.09 Life cycle analysis_final_updated Vår sosiale og mijøinnsats er også dokumentert i en rapport som kan lastes ned [HER] 2009.03.05 BioFuel_Africa_EIA-Audit_Final

Videre ble det i Norge utarbeidet to avtaleverk: en aksjonæravtale [HER] 2009.01.29 Biofuel AS Shareholders Agreement – Draft og en investoravtale [HER] 2009.01.29 Biofuel AS Investment Agreement – Draft. Disse to siste ble ferdigstilt av våre advokater den 29. januar 2009.

Kafka Prosessen anno 2009.

Franz Kafka (1883–1924) var en tyskspråklig forfatter fra Praha, kjent for sine surrealistiske og ofte dystopiske verk. Han skrev om byråkrati, fremmedgjøring og eksistensiell angst, og hans navn har gitt opphav til begrepet kafkaprosess, som beskriver situasjoner preget av absurd byråkrati og maktesløshet.

Boken Prosessen (Der Prozess, utgitt posthumt i 1925) er en av Kafkas mest kjente romaner. Den handler om Josef K., en mann som blir arrestert uten å få vite hva han er anklaget for. Han prøver desperat å forstå og navigere gjennom et byråkratisk rettssystem, men møter bare absurditet, uklarhet og håpløshet. Romanen blir ofte tolket som en allegori over moderne samfunn, autoritære systemer og menneskets kamp mot meningsløse institusjoner.

Men her var vi i Januar 2009, og det som nå skjer, er mer utrolig enn originalen.

Jeg var opprinnelig daglig leder for både BioFuel AS i Norge og BioFuel Africa Ltd. i Ghana. I løpet av 2008 fikk vi på plass en ny daglig leder i Norge, Johan Fredrik Dahle, slik at jeg kunne konsentrere meg 100 % som leder av driften på bakken i Ghana.

Fredag den 30. Januar 2009, dagen etter at vi hadde blitt enige om det endelige avtaleverket, og etter at StatoilHydros advokater, våre advokater, vår daglige leder Johan Fredrik Dahle og medgründer Arne Helvig hadde gitt hverandre “bamseklemmer” var alt tilsynelatende fryd og gammen.

Trodde vi!

Det var bare formalitet at styret i Statoil New Energy AS skulle signere påfølgende uke den 4. Februar 2009,

Riktignok hadde oljeprisen stupt fra 142 til kun 32 dollar per fat, og verden var i økonomisk krise etter Lehman Brothers-kollapsen. Vi fikk vite at Helge Lund skulle kvitte seg med alt som ikke var kjernevirksomhet. Lite visste vi at dette også gjaldt fornybar energi.

På denne dagen, den 30. januar 2009 møtte Fredrik Dahle og Odd Even Bustnes fra Perennial Bioenergy StatoilHydros Business Integrity-avdeling, representert ved Michael Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA) og Stephanos G. Oretis (Legal Counsel). På dette møtet ble det for første gang fremlagt det som ble kalt “Quote A” [HER], hvor det ble hevdet at “Mr. XX” var en afrikaner med navnet Fassine Fofana (riktig navn først kjent etter noen runder) som vi skulle har hyret inn til å løse problemer for oss.

Samtidig ble det påstått at ett av de sju styremedlemmene i hovedierselskapet Perennial Bioenergy skulle ha deltatt i den angivelige transaksjonen beskrevet i “Quote A“.

På grunn av disse 11 linjene i Quote A, som beskriver en angivelig korrupsjonshandling, men som på ingen måte kan knyttes til oss, BioFuel-selskapene, Ghana – eller overhodet til hvem som skal ha blitt bestukket – sier StatoilHydro nå at de ikke kan investere i BioFuel! Dette var en alvorlig beskyldning som vi bare måtte finne ut av, ikke minst fordi det tilrettelegger for mer kapital til selskapet, First Securities ikke vil hente inn kapital før disse korrupsjonsbeskyldningene er sjekket helt ut. Brevet fra FIRST Securities [HER], datert 9. februar 2009, levner ingen tvil. “First Securities AS ønsker ikke å delta i en slik finansiering dersom ikke alle data omkring dette fremlegges og at det deretter kan konkluderes med mistanken er ubegrunnet”.

Jakten på spøkelser

For oss gründere, som hadde satset flere år av våre liv og tatt opp millionlån med husene våre som sikkerhet, i tillegg til å få med oss andre investorer underveis – inkludert venner og familie – var disse korrupsjonsbeskyldningene intet mindre enn en katastrofe.

Det var investert mye, og alt var i ferd med å rase sammen.
Men Statoil måtte jo vite mer enn de fortalte oss?
Dette hang ikke på greip!

På den ene siden la Statoil frem en historiefortelling – Quote A – som kunne ha handlet om hvilket som helst selskap, der både navn på personer og til og med land (Country YY) var anonymisert.

Deretter forlangte StatoilHYdro, med Siv Helen Rygh Torsten og Ann Elisabeth Serck-Hansen i spissen, at vi måtte renvaske oss fra disse beskyldningene før Statoil kunne gå videre med oss!

Til alt overmål bedyret Statoil overfor oss at de hadde vært transparente og gitt oss all informasjonen Statoil satt på.

Dette gjentok Statoil senere både i media og i brev til oss.

Det skulle imidlertid vise seg å være en beviselig, blank løgn!

I etterkant så var dette tydeligvis for å få oss gründere til å se ut som idioter som ikke hadde kontroll på noen ting.

Vi fikk tidlig vite at Statoil hadde hyret inn et detektivfirma, men de nektet plent å fortelle oss hvem de var. Kanskje ikke så rart, sett i ettertid, siden Kreml og Putin var og fortsatt er gode kunder av det samme firmaet. Det hadde også vært involvert i å bestikke en ansatt i revisorgiganten KPMG – på oppdrag fra Alfa Group og den Putin-vennlige oligarken Mikhail Fridman.

Fra Statoils side hadde vi fått vite at et styremedlem i hovedeierselskapet Perennial Bioenergy angivelig, i fortrolighet, skulle ha fortalt Quote A til en ansatt i detektivselskapet – som for oss kun var kjent som “Company-X”.

Styret i Perennial Bioenergy AS besto av sju profilerte styremedlemmer, blant dem styreleder og Høyre-politiker John Peter Hernes samt tidligere olje- og energiminister Thorild Widvey.

Ingen god korrupsjonshistorie uten en svart afrikaner

Ingen troverdig korrupsjonshistorie uten at en svart afrikaner spiller hovedrollen – denne gangen en helt uskyldig person som overhodet ikke hadde noe med saken å gjøre.

Statoil valgte bevisst å trekke inn denne personen for å underbygge det stigmatiserende narrativet om at svarte forretningsmenn er mer korrupte enn hvite – en kynisk manøver for å gi korrupsjonsanklagene større troverdighet.

Men dette gjorde verken inntrykk på Statoil eller Siv Helen Rygh Torstensen, som satt på toppen av saken og hele tiden var fullt klar over at beskyldningene var fabrikkerte.

Statoil kunne enkelt ha sporet ham opp og tatt direkte kontakt, slik vi gjorde. Da ville de fått samme informasjon som oss, At denne personen aldri har hatt noe med Biofuel å gjøre [HER], og langt mindre med den fabrikkerte historien som fremgår av Quote A

Navnet som etter hvert dukket opp, var Fassine Fofana. Et navn Statoil hele tiden hadde sittet på, samt gruvelskapet Mwana Africa mining som ikke engang har aktivitet i Ghana! Gjennom å “google” samtlige styremedlemmer i Pereinnal Bionenergy AS sammen med “Fassine Fofana” fant jeg ut at ett styremedlem hos Perennial, Trygve Refvem, hadde vært tilknyttet det samme olje- og gasselskapet, Energy Equity Resources Limited i London.

Det samme må også trollet som fabrikkerte korrupsjonsbeskyldningene i “Company-X” ha klart å rote frem. Og slik kunne historien fabrikkeres med to helt uskyldige personer – ut av ingenting!

I etterkant vet vi nå at Michael Price, Stephanos G. Oretis, Siv Helen Rygh Torsensen og Elisabeth Serck-Hanssen, alle var fullt klar over at Quote A og korrupsjonsbeskyldningene mot Biofuel AS, oss gründere og de nevnte personene over, var fabrikkerte med en ond hensikt! Jeg vil legge frem alle beviser, som til og med ville holdt i en straffesak.

Til tross for dette lukket Statoil – og alle vi hadde vært i kontakt med – døren for oss. Nå var gode råd dyre. Heldigvis hadde hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS og tidligere olje- og energiminister Thorild Widvey fortsatt et kontaktpunkt med Helge Lund. I dagene som fulgte, ble en rekke dokumenter sendt til StatoilHydro fra både Perennial Bioenergy og BioFuel for å komme til bunns i saken. Allerede 9. februar ble Helge Lund informert om saken i dette brevet [HER] fra styret i Perennial Bioenergy AS.

Endelig skjedde det noe.

Vi fikk nå lov til å bruke en advokat fra Advokatfirmaet Kluge, som skulle få kontakte det såkalte detektivselskapet, bare kjent som “Company-X.” Men advokaten måtte undertegne en avtale om ikke å avsløre det virkelige navnet.

Videre ble denne jobben betalt av Hafslund Venture, som hadde investert flere titalls millioner i Perennial Bioenergy AS – som igjen var hovedaksjonær i Biofuel AS. Likevel skulle det gå mer enn syv år før vi fikk vite det rette, virkelige navnet på “Company-X.”

Den 19. februar fikk også daglig leder Johan Fredrik Dahle og Arne Helvig muligheten til å møte Ann Elisabeth Serck-Hanssen, Anna Nor Bjerke og Sjur Haugen på StatoilHydros kontor i Oslo. Vi mener dette var en direkte følge av at saken nå var eskalert opp til Helge Lund.

Der fikk de vite at StatoilHydro kunne være villig til å se på prosjektet på nytt. Samtidig ble det bekreftet at StatoilHydro allerede hadde vendt tommelen ned med begrunnelsen “en helhetlig vurdering.”

Imidlertid ble det også signalisert at Statoil kunne vurdere et nedskalert “læringscase,” men dette forutsatte at korrupsjonsanklagen ble grundig undersøkt. Det var altså klart at mistanken fortsatt var til stede på dette tidspunktet.

Parallelt ble det arbeidet intensivt med en uavhengig rapport [HER], utarbeidet av en tredjepart (Advokatfirmaet Kluge) på vegne av BioFuel og Perennial Bioenergy. Joint Investigative Report (JIR), datert 23. februar 2009, konkluderte med at de påståtte handlingene ikke kunne ha funnet sted.

Videre fremgår det i denne rapporten at “Company X”, et selskap i London som StatoilHydro hadde hyret inn, ikke bare bekreftet anklagen mot Trygve Refvem, men også antydet at Finn Byberg, styremedlem i BioFuel AS, “most likely” kunne ha kjent til saken.

Det var imidlertid en stor hake ved denne historien – Trygve Refvem hadde aldri vært i Ghana siden BioFuel-selskapene ble opprettet. Sist gang han var i Ghana og da i forbindelse med the African Gas pipe, var i 2003 – omtrent fire år før vi startet opp.
Likevel hevdet dette detektivfirmaet at hendelsene utspilte seg i Ghana, hvor Trygve Refvem angivelig skulle ha besøkt “tribes” – altså lokale stammer.

Men når han kunne legge frem bevis i form av pass at han faktisk ikke hadde vært der, endret detektivselskapet på historien. Plutselig hadde hele historien som beskrevet i Quote A flyttet seg til London! Det hele ble enda mer bisarrt.

Vi hadde over 80 spørsmål, men det London-baserte detektivfirmaet kunne – eller ville – ikke svare på noen av dem!

Rapporten [HER] ble uansett overlevert til StatoilHydro den 23. februar 2009. Senere, i et vitneavhør, bekreftet Siv Helen Rygh Torsten at hun aldri leste rapporten, noe som bare viser hennes hovmod og totale forakt for oss gründere! Men dette skulle bli MYE VERRE!

Statoil gikk til media

Rett før midnatt den 23.2.2009 kunne vi lese følgene på Stavanger Aftenblads nett side: (Sakset fra Stavanger Aftenblad).

Korrupsjonsmistanker mot Biofuel

StatoilHydro mistenker et Stavanger-basert biooljeselskap for korrupsjon i Ghana.

Den meget spesielle saken begynte da StatoilHydro vurderte å gå inn i det Stavanger-baserte selskapet Biofuel AS som satser på biooljeproduksjon i Ghana. Biofuel AS disponerer enorme områder i det afrikanske landet hvor det har plantet ut den oljeholdige og hardføre jatropha-busken.

Som vanlig ble det i forkant av den mulige emisjonen satt i gang en omfattende gjennomgang (Due diligence) av Biofuel AS. Eventuelle skjeletter i skapet skulle avsløres. I denne prosessen skal StatoilHydro ha kommet over opplysninger om bestikkelse.

Perennial

Så vidt Aftenbladet forstår skal den angivelige korrupsjonen ha foregått på Biofuels vegne, men kilden til opplysningene skal sitte i et annet norsk biooljeselskap, Perennial Bioenergy som eier 36 prosent av Biofuel. Begge selskapene har hovedkontor i Stavanger.

Opplysningene StatoilHydro har fått skal gå på ett av Perennials syv styremedlemmer. Vedkommende skal ha fortalt at han var med og betalte penger til en sentral plassert person i Ghana.

Personen som fikk pengene skulle etter dette sørge for at Biofuels arbeid mot myndighetene gikk lettere slik at de nødvendige tillatelsene kom raskt på plass. Ifølge det angivelige utsagnet fra styremedlemmet fikk den ghanesiske kontaktmannen et større pengebeløp.

Kjentfolk

Når mistanken går på at ett styremedlem i Perennial har beskrevet og deltatt i korrupsjon, involverer det meget sentrale og kjente personer innen politikk og næringsliv:

Blant styremedlemmene i Perennial er tidligere Høyre-topp i Stavanger kommune John Peter Hernes, tidligere olje— og energiminister Thorhild Widvey (H), tidligere Phillips-sjef og nåværende styreleder i Noreco, Lars Takla og tidligere Hydro-direktør Trygve Refvem.

Det spesielle i saken er at mistanken går mot en person som ikke er direkte involvert i selskapet som beskyldes for korrupsjonen. Perennial er riktignok største aksjonær i Biofuel AS, men spørsmålet er hvorfor et styremedlem fra det ene selskapet skulle utføre bestikkelser for det andre?

Tausheten StatoilHydro nå omgir saken med, gjør det vanskelig å få vite hvor selskapet har anklagene fra. De kan være et resultat av overvåking eller etterforskning – eller av en samtale StatoilHydros kilde har overhørt eller tatt del i.

Korrupsjon

Det er uansett ingen grunn til å anta at StatoilHydro tyr til lettvintheter når nye prosjekter eller samarbeidspartnere skal sjekkes ut. Selskapet er som kjent bøtelagt i USA for korrupsjon og fortsatt under spesiell overvåking etter Iran-skandalen. Den førte til at daværende konsernsjef Olav Fjell måtte gå i 2003. Også den såkalte Libya-affæren har skjerpet konsernsjef Helge Lunds årvåkenhet. Denne saken dukket opp under fusjonen mellom Statoil og Hydro og gikk på at sistnevnte selskap hadde foretatt tvilsomme utbetalinger i forbindelse med overtakelsen av Sagas oljevirksomhet i Libya. Dette førte til at konserndirektørene Tore Torvund og Morten Ruud, som begge kom fra Hydro, trakk seg fra sine stillinger i StatoilHydro.

Da StatoilHydros anti-korrupsjonsteam fikk opplysningene fra Ghana, konfronterte det Perennial med beskyldningene. Og besluttet at det ikke skal gå inn i det Stavanger-baserte bioselskapet.

Sakset fra Stavanger Aftenblad 6.3.2009:

Biofuel engasjerer på Stortinget

StatoilHydros taushet i korrupsjonssaken engasjerer nå stortingsrepresentanter som forlanger full åpenhet.

— Det bekymrer meg at Biofuel sier de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om korrupsjonsmistankene de er konfrontert med.

Derfor ber jeg olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, som StatoilHydros største eier, å minne selskapet om ansvaret det har og hvorledes det skal forholde seg til sine samarbeidspartnere og norsk industri, sier stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H).

Han sitter i Næringskomiteen fra Hordaland og tar Biofuel-saken opp i Stortinget fordi han er opptatt av at StatoilHydro ikke skal misbruke sin dominerende størrelse og makt etter fusjonen.

Dokumentasjon

— Når selskap går ut med så alvorlige anklager som i dette tilfellet, tar jeg det for gitt at de har tilstrekkelig dokumentasjon for dem. Denne informasjonen må nå ut, sier Hansen.

Også leder i Stortingets energi— og miljøkomité, Gunnar Kvassheim (V) fra Rogaland, kritiserer StatoilHydros tilbakeholdenhet.

• Så vidt jeg skjønner har verken Perennial eller Biofuel noe ønske om at informasjon skal holdes tilbake i denne saken. Derfor ser jeg ingen grunn til at ikke StatoilHydro skal gå ut med det de vet, sier Kvassheim.

Biofuel har som kjent skrevet brev til alle Rogalands stortingsrepresentanter og bedt dem bidra til å legge press på StatoilHydro for å få fram alle relevante opplysninger.

Åpenhet

Allerede med det første avisoppslaget visste vi at dette var “nakkeskuddet” fra Statoils hånd.
StatoilHydro ville virkelig at vi skulle dø!

Jeg har lurt på, utallige ganger, hvorfor Statoil – og da spesielt Siv Helen Rygh Torstensen – gjorde dette mot oss ? Hva galt hadde vi gjort mot Statoil eller personer i selskapet ?

Kanskje var det fordi Statoil på dette tidspunktet fortsatt måtte ha en “barnevakt” (som også Stavanger Aftenblad refererer til som spesiell overvåking) etter å ha blitt avslørt for bestikkelser i den iranske Horton-skandalen. Nå måtte StatoilHYdro bevise at de var “voksne nok” til å avsløre korrupsjon på egen hånd – selv om de visste at alt var fabrikkert oppspinn.

Det snakkes ofte om den store majoriteten som ikke griper inn, men snur seg bort når urett begås.
“Firerbanden” – Michael Price, Stephanos G. Orestis, Siv Helen Rygh Torstensen og Ann Elisabeth Serck-Hansen – tilhører imidlertid gruppen som uten skrupler legger løkken rundt halsen på sine uskyldige ofre og lar dem dingle!

I den forbindelse er det interessant å lese en intern e-post som Ann Elisabeth Serck-Hansen sendte til sine kollegaer samme dag som saken stod på trykk i Stavanger Aftenblad (23.2.2009). E-posten var adressert til Reidar Gjærum, Siv Helen Rygh Torstensen, Øistein Johannessen og Tom Melbye.

2009.02.24 Intern email fra Ann-Elisabeth Serck-Hanssen [HER]

Hvor Ann Elisabeth Serck-Hansen bla. skriver: Vi vil basert på siste to ukers utvikling stanse videre sonderinger i Ghana. ettersom dette synes å ha mer ned enn oppside. Ring dersom avklaringbehov. Nb Jan Reinås har også kontaktet Alexandra Her kommer det frem en viktig detalj: synes å ha mer ned enn oppside.

Løgn, Forbannet løgn og Statoil

Siden jeg til nå hadde holdt meg i bakgrunnen (ettersom jeg stod for driften i Ghana), skrev jeg et brev den 6.3.2009 til Siv Helen Rygh Torstensen i et siste forsøk på å komme videre. 2009.03.06 Brev til StatoilHydro ved Siv Helen Rygh Torstensen [HER]

Hovedessensen i brevet var at StatoilHydro måtte dementere anklagene og frigi all informasjon rundt saken.

Dessverre valgte Siv Helen Rygh Torstensen å lyve igjen. Gammel vane ble for vanskelig å endre. Svaret i datert 12.3.2009 gjentar tidligere løgner 2009.03.13 Brev fra SH signert Siv Helen Rygh Torstensen [HER] Kort oppsummert gjentar hun samme løgnen som før: StatoilHydros dialog med Biofuel og Perennial i denne saken har vært åpen og ryddig. Vi har ikke holdt noe skjult, og vi har formidlet informasjon og våre vurderinger direkte til selskapet. Vi har ikke på noe tidspunkt rettet anklager mot enkeltpersoner involvert i noen av selskapene. Vi mener å ha bistått selskapet og eiere i den grad som må anses rimelig og naturlig for å bringe klarhet i de faktiske forhold, gitt StatoilHydros beslutning om å ikke gå videre med investeringen.”

Nådeskuddet

Som en direkte konsekvens av Siv Helen Rygh Torstensens uvilje og løgnene vi fikk bekreftet sju år senere, hadde ikke selskapet annen utvei enn å melde oppbud for å sikre ansattes utestående lønn og andre kreditorer.

I forbindelse med konkursen ønsket to av oss (Arne Helvig og jeg) å prøve videre ved å kjøpe opp boet, noe vi fikk tilslag på. Kampen for å renvaske oss hadde så vidt begynt.

En måte å gjøre dette på var å bruke rapporten, utarbeidet av Kluge [HER] 2009.02.23 Joint Investigative Report JIR in connection with Quote A, overfor nye potensielle investorer.

Men som eposten fra Kluge viser [HER] var svaret negativt: John Peter/Magnus, Jeg følger med dette opp spørsmål fra Arne før konkursen om det var forhold til hinder for at JIR kunne slippes til utvalgte investorer. Jeg har rettet denne forespørselen videre til Company X i London. Svaret var klart nei. Enhver tilgang til JIR (eller rettere sagt informasjon gitt av Company X som inngår i JIR) for noen andre enn Biofuel AS (nå representert ved boet) eller Perennial Bioenergy AS vil etter Company X sin oppfatning være brudd på NDA’en og danne grunnlag for et erstatningsansvar. Vi må forholde oss til NDA’en, og der står det uttrykkelig at informasjon mottatt fra Company X ikke skal slippes til andre uten etter samtykke. Når slikt samtykke ikke blir gitt, vil jeg sterkt fraråde å gi utenforstående tilgang til fortrolig informasjon (det være seg investorer, journalister med videre). Mailen fra Company X anviste til og med at partene skulle ha et solidaransvar for hverandres oppfyllelse av konfidensialitetsforpliktelsen. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for dette, men det viser litt av holdningen hos Company X. Mitt klare råd er å la JIR forbli konfidensiell, slik som avtalt i NDA’en.

Den store avsløringen