På denne nettsiden ønsker jeg å dele min erfaring med Norges største selskap, Equinor, tidligere kjent som Statoil.
Dette i hovedsak statseide selskapet, notert både på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE), har også vært Nordens mest verdifulle selskap og en kilde til store inntekter, arbeidsplasser og stor nasjonal stolthet.
Men har vi egentlig noe å være stolte av?
Det jeg skal fortelle, er basert på egne opplevelser – denne gangen helt uten filter!
Equinor er et selskap som tidlig fikk særfordeler på den norske sokkelen.
Ansatte i Statoil nøt også mange goder og ble ofte sett på som småkonger i sine lokalsamfunn.
Dessverre oppførte mange seg også deretter.
De fleste er kanskje ikke klar over at Equinor, tidligere Statoil også har særfordeler i domstolene!
Her er det bare å google: statoil ansatte dommeren
Gründerbedriften Biofuel ASVi startet som to gründere – Finn Byberg og meg selv, Steinar V. Kolnes – og fikk senere med oss en tredje partner, Arne Helvig og stiftet selskapet Biofuel AS.
Med to tomme hender, mye prøving og feiling, samt lån med sikkerhet i våre egne boliger og penger fra venner og familie, klarte vi å oppnå det mange ville kalt en bragd: Vi produserte planteolje fra jatrophaplanten i Ghana.
Representanter fra Statoil tok først kontakt med oss våren 2008, etter at vi i omtrent ett år hadde samarbeidet med det finske oljeselskapet Neste Oil (nå Neste neste.com).
Neste Oil hadde hadde utviklet en metode for å produsere syntetisk drivstoff – diesel (også kalt Next BTL). I tillegg kunne samme prossess produsere bensin og til og med flybensin (Jet-A1) – fra planteoljer.
Det viste seg at jatrophaen vi leverte, var ideell som råstoff for denne typen biodrivstoff, ikke bare for Neste Oil, men også for Statoil.
Dette var i første halvdel av 2008, da oljeprisen var på vei oppover og nådde sin høyeste pris noen sinne, hele 142 dollar per fat i juli samme år.Vi hadde da utarbeidet et en avtaleutkast [HER] med Neste Oil om kjøp av 950 000 tonn jatrophaolje fram til 2020, med en estimert verdi på over 1 milliard euro.
I tillegg var Finnfund villige til å gå inn med kapital for videre ekspansjon av aktiviteten i Ghana.
I tillegg hadde vi solide investorer på eiersiden, blant annet Hafslund Venture gjennom hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS.Statoil kom på banen
Biofuel hadde rekruttert flere profilerte styremedlemmer, inkludert Jan Reinås som styreleder i Biofuel AS.
Etter at Statoil hadde kjøpt et mer tradisjonelt biodieselraffineri i Baltikum, oppsto et stort behov for råstoff som kunne erstatte matoljen raps.
En oljeanalyse [HER] av vår jatropha viste at den var en perfekt match for formålet.
Vi hadde kommet svært langt med Neste-Oil, og for oss to, Arne Helvig og meg selv, som hadde jobbet frem avtalen med finske Neste-Oil, var derfor Neste-Oil den foretrukne partneren. Ikke minst fordi Neste-Oil også hadde den beste og mest fremtidsrettede løsningen.
Vi som “enkle gründere” fikk også muligheten til å jobbe tett sammen med noen av de aller smarteste personene i verden, flere med doktorgrad, helt opp til visepresident nivå i Neste-Oil.
Vi opplevde også Neste-Oil som et ekstremt teknologidrevet selskap, som appellerte betydelig mer enn det litt sidrumpa Statoil.
Historien har også vist at syntetisk drivstoff basert på plantebasert råstoff ikke er belemret med problemene som innblanding av biodiesel (B5) og etanol (E10) medfører.
Styret og profesjonelle aksjonærer ville det annerledes
Vi gründere blir ofte sett på som noe “nerdete”, og det er nok riktig.
I så fall er jeg stolt av å være i samme gruppe som mange tech-gründere, inklusive Bill Gates / Paul Allan, Steve Jobs / Steve Wozniak, Mark Zuckerberg og nå også Elon Musk.
Men det er som regel penga som rår, og stemning var entydig at vi heller burde jobbe sammen med “våre venner” rett rundt hjørnet, dvs. Statoil.Dermed gikk vi ikke videre med avtalen med Neste; i stedet ble det et tettere samarbeid med Statoil.
Jeg må også få skyte inn at de personene vi møtte i denne prosessen var svært dyktige, og vi fant raskt tonen med dem.
Dette resulterte i at vi signerte et såkalt “Termsheet” den 10. oktober 2008 [HER].
Dette er et veikart som inneholder betingelser for vårt videre samarbeid.
Blant annet skulle Statoil, gjennom sitt datterselskap Statoil New Energy AS, investere 50,5 millioner kroner i Biofuel AS, gitt tilfredsstillende selskapsgjennomgang, såkalt Due Diligence (DD).
Vi bør også merke oss datoen, 10. oktober 2008, som var etter kollapsen i Lehman Brothers, som søkte konkursbeskyttelse den 15. september 2008.
Dermed var den såkalte “premoney”-prisingen allerede satt mye lavere enn opprinnelig, fra 107 millioner kroner til 49 millioner kroner.
Likevel forsikret Statoil oss om at fornybar energi og biodrivstoff var noe de skulle satse på, uansett hvordan verden så ut.
