185

Introduksjon

På denne nettsiden ønsker jeg å dele min erfaring med Norges største selskap, Equinor, tidligere kjent som Statoil. Dette i hovedsak statseide selskapet, notert både på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE), har også vært Nordens mest verdifulle selskap og en kilde til store inntekter, arbeidsplasser og stor nasjonal stolthet. Men har vi egentlig noe å være stolte av? Det jeg skal skrive om, er basert på egne opplevelser – denne gangen helt uten filter! Equinor er et selskap som tidlig fikk særfordeler på den norske sokkelen. Ansatte i Statoil nøt også mange goder og ble ofte sett på som småkonger i sine lokalsamfunn. Dessverre oppførte mange seg også deretter. De fleste er kanskje ikke klar over at Equinor, tidligere Statoil (og i en periode StatoilHydro) også har særfordeler i domstolene! Her er det bare å google: statoil ansatte dommeren Selv om selskapet har skiftet navn, (muligens for å ikke knyttes så tett til denne skandalen), så bruker jeg for det meste Statoil, men kommer kanskje også til å skrive Equinor for bedre søkemoterers mulighet til å finne denne siden.

Gründerbedriften Biofuel AS

Vi startet som to gründere – Finn Byberg og meg selv, Steinar V. Kolnes – og fikk senere med oss en tredje partner, Arne Helvig og stiftet selskapet Biofuel AS. Med to tomme hender, mye prøving og feiling, samt millionlån med sikkerhet i våre egne boliger og penger fra venner og familie, klarte vi å oppnå det mange ville kalt en bragd: Vi produserte planteolje fra jatrophaplanten i Ghana. Representanter fra Statoil, tok først kontakt med oss, våren 2008, etter at vi i omtrent ett år hadde samarbeidet med det finske oljeselskapet Neste Oil (nå Neste neste.com). Neste hadde hadde utviklet en metode for å produsere syntetisk drivstoff – diesel (også kalt Next BTL). I tillegg kunne samme prossess produsere bensin og til og med flybensin (Jet-A1) – fra planteoljer. Det viste seg at jatrophaen vi leverte, var ideell som råstoff for denne typen biodrivstoff, ikke bare for Neste, men også for Statoil. Dette var i første halvdel av 2008, da oljeprisen var på vei oppover og nådde sin høyeste pris noen sinne, hele 142 dollar per fat i juli samme år. Vi hadde da utarbeidet et en avtaleutkast [HER] med Neste Oil om kjøp av 950 000 tonn jatrophaolje fram til 2020, med en estimert verdi på over 1 milliard euro. I tillegg var Finnfund villige til å gå inn med kapital for videre ekspansjon av aktiviteten i Ghana. I tillegg hadde vi solide investorer på eiersiden, blant annet Hafslund Venture gjennom hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS.

Statoil kom på banen

Biofuel hadde rekruttert flere profilerte styremedlemmer, inkludert Jan Reinås som styreleder i Biofuel AS. Reinås hadde bakgrunn som tidligere konserndirektør i Norske Skog. Etter at Statoil hadde kjøpt et mer tradisjonelt biodieselraffineri i Baltikum, oppsto et stort behov for råstoff som kunne erstatte matoljen raps. En oljeanalyse [HER] av vår jatropha viste at den var en perfekt match for formålet. Vi hadde kommet svært langt med Neste, og for oss to, Arne Helvig og meg selv, som hadde jobbet frem avtalen med finske Neste, var derfor Neste den foretrukne partneren. Ikke minst fordi Neste også hadde den beste og mest fremtidsrettede løsningen. Vi som “enkle gründere” fikk også muligheten til å jobbe tett sammen med noen av de aller smarteste personene i verden, flere med doktorgrad, helt opp til visepresident nivå i Neste. Vi opplevde også Neste som et ekstremt teknologidrevet selskap, som appellerte betydelig mer enn det litt “sidrumpa” Statoil. Historien har også vist at syntetisk drivstoff basert på plantebasert råstoff ikke er belemret med problemene som innblanding av biodiesel (B5) og etanol (E10) medfører.

Styret og profesjonelle aksjonærer ville det annerledes

Vi gründere blir ofte sett på som noe “nerdete”, og det er nok riktig. I så fall er jeg stolt av å være i samme gruppe som mange tech-gründere, inklusive Bill Gates / Paul Allan, Steve Jobs / Steve Wozniak, Mark Zuckerberg og nå også Elon Musk. Men det er som regel penga som rår, og stemning var entydig at vi heller burde jobbe sammen med “våre venner” rett rundt hjørnet, dvs. Statoil. Dermed gikk vi ikke videre med avtalen med Neste; i stedet ble det et tettere samarbeid med Statoil. Jeg må også få skyte inn at de personene vi møtte i denne prosessen med Sjur Haugen var svært dyktige, og vi fant raskt tonen med dem.

Valget falt på Statoil

Dette resulterte i at vi signerte et såkalt “Termsheet” den 10. oktober 2008 [HER]. Dette er et veikart som inneholder betingelser for vårt videre samarbeid. Blant annet skulle Statoil, gjennom sitt datterselskap Statoil New Energy AS, investere i overkant av 30 millioner av ca. 50,5 millioner kroner i Biofuel AS, gitt tilfredsstillende selskapsgjennomgang, såkalt Due Diligence (DD). Vi bør også merke oss datoen, 10. oktober 2008, som var etter kollapsen i Lehman Brothers, som søkte konkursbeskyttelse den 15. september 2008. Dermed var den såkalte “premoney”-prisingen allerede satt mye lavere enn opprinnelig, fra 107 millioner kroner til 49 millioner kroner. Likevel forsikret Statoil oss om at fornybar energi og biodrivstoff var noe de skulle satse på, uansett hvordan verden så ut.

Presidentvalg i Ghana

Året var 2008, og det var valg i Ghana. Valget stod mellom utfordreren Atta Mills (NDC) og regjeringspartiet NPP, hvor Nana Akufo-Addo var den nye kandidaten etter at John Kufuor hadde fullført sin andre periode.

Men det var noe som skremte Statoil fra å reise til Ghana, før det endelige valget var avgjort den 28. Des. 2008. Nemlig opptøyene etter valget i Kenya som hadde satt landet i brann. Men Kenya er helt forskjellig fra Ghana, og jeg visste at i Ghana er det ikke slike stammekonflikter som i Kenya. Selv om avstanden mellom de to landenes hovedsteder er over 2,5 ganger lengre enn Oslo–Kiev, valgte Statoil å utsette besøket i forbindelse med due diligence (selskapsgjennomgangen), til valget var over, altså etter 28. desember 2008.

Besøket ble derfor utsatt til over nyåret. Fordelen var at Statoils representanter, i tillegg til å møte den avtroppende visepresidenten Alhaji Aliu Mahama fra NPP, også fikk møte den påtroppende visepresidenten John Dramani Mahama fra NDC den 7. januar 2009. John Dramani Mahama ble nylig innsatt for andre gang som president den 7. januar 2025.

Alle fra Statoil var svært fornøyde med turen og med hva vi i Biofuel hadde oppnådd.
Statoil hadde også hyret inn SGS fra Belgia for å gjennomgå alle våre aktiviteter i Ghana, spesielt livssyklusen for vårt bioljeprodukt.[HER] 2009.03.09 Life cycle analysis_final_updated Vår sosiale og mijøinnsats er også dokumentert i en rapport som kan lastes ned [HER] 2009.03.05 BioFuel_Africa_EIA-Audit_Final

Videre ble det i Norge utarbeidet to avtaleverk: en aksjonæravtale [HER] 2009.01.29 Biofuel AS Shareholders Agreement – Draft og en investoravtale [HER] 2009.01.29 Biofuel AS Investment Agreement – Draft. Disse to siste ble ferdigstilt av våre advokater den 29. januar 2009.

Kafka Prosessen anno 2009.

Franz Kafka (1883–1924) var en tyskspråklig forfatter fra Praha, kjent for sine surrealistiske og ofte dystopiske verk. Han skrev om byråkrati, fremmedgjøring og eksistensiell angst, og hans navn har gitt opphav til begrepet kafkaprosess, som beskriver situasjoner preget av absurd byråkrati og maktesløshet.

Boken Prosessen (Der Prozess, utgitt posthumt i 1925) er en av Kafkas mest kjente romaner. Den handler om Josef K., en mann som blir arrestert uten å få vite hva han er anklaget for. Han prøver desperat å forstå og navigere gjennom et byråkratisk rettssystem, men møter bare absurditet, uklarhet og håpløshet. Romanen blir ofte tolket som en allegori over moderne samfunn, autoritære systemer og menneskets kamp mot meningsløse institusjoner.

Men her var vi i Januar 2009, og det som nå skjer, er mer utrolig enn originalen.

Jeg var opprinnelig daglig leder for både BioFuel AS i Norge og BioFuel Africa Ltd. i Ghana. I løpet av 2008 fikk vi på plass en ny daglig leder i Norge, Johan Fredrik Dahle, slik at jeg kunne konsentrere meg 100 % som leder av driften på bakken i Ghana.

Fredag den 30. Januar 2009, dagen etter at vi hadde blitt enige om det endelige avtaleverket, og etter at StatoilHydros advokater, våre advokater, vår daglige leder Johan Fredrik Dahle og medgründer Arne Helvig hadde gitt hverandre “bamseklemmer” var alt tilsynelatende fryd og gammen.

Trodde vi!

Det var bare formalitet at styret i Statoil New Energy AS skulle signere påfølgende uke den 4. Februar 2009,

Riktignok hadde oljeprisen stupt fra 142 til kun 32 dollar per fat, og verden var i økonomisk krise etter Lehman Brothers-kollapsen. Vi fikk vite at Helge Lund skulle kvitte seg med alt som ikke var kjernevirksomhet. Lite visste vi at dette også gjaldt fornybar energi.

På denne dagen, den 30. januar 2009 møtte Fredrik Dahle og Odd Even Bustnes fra Perennial Bioenergy StatoilHydros Business Integrity-avdeling, representert ved Michael Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA) og Stephanos G. Oretis (Legal Counsel). På dette møtet ble det for første gang fremlagt det som ble kalt “Quote A” [HER], hvor det ble hevdet at “Mr. XX” var en afrikaner med navnet Fassine Fofana (riktig navn først kjent etter noen runder) som vi skulle har hyret inn til å løse problemer for oss.

Samtidig ble det påstått at ett av de sju styremedlemmene i hovedierselskapet Perennial Bioenergy skulle ha deltatt i den angivelige transaksjonen beskrevet i “Quote A“.

På grunn av disse 11 linjene i Quote A, som beskriver en angivelig korrupsjonshandling, men som på ingen måte kan knyttes til oss, BioFuel-selskapene, Ghana – eller overhodet til hvem som skal ha blitt bestukket – sier StatoilHydro nå at de ikke kan investere i BioFuel! Dette var en alvorlig beskyldning som vi bare måtte finne ut av, ikke minst fordi det tilrettelegger for mer kapital til selskapet, First Securities ikke vil hente inn kapital før disse korrupsjonsbeskyldningene er sjekket helt ut. Brevet fra FIRST Securities [HER], datert 9. februar 2009, levner ingen tvil. “First Securities AS ønsker ikke å delta i en slik finansiering dersom ikke alle data omkring dette fremlegges og at det deretter kan konkluderes med mistanken er ubegrunnet”.

Jakten på spøkelser

For oss gründere, som hadde satset flere år av våre liv og tatt opp millionlån med husene våre som sikkerhet, i tillegg til å få med oss andre investorer underveis – inkludert venner og familie – var disse korrupsjonsbeskyldningene intet mindre enn en katastrofe.

Det var investert mye, og alt var i ferd med å rase sammen.
Men Statoil måtte jo vite mer enn de fortalte oss?
Dette hang ikke på greip!

På den ene siden la Statoil frem en historiefortelling – Quote A – som kunne ha handlet om hvilket som helst selskap, der både navn på personer og til og med land (Country YY) var anonymisert.

Deretter forlangte StatoilHYdro, med Siv Helen Rygh Torsten og Ann Elisabeth Serck-Hansen i spissen, at vi måtte renvaske oss fra disse beskyldningene før Statoil kunne gå videre med oss!

Til alt overmål bedyret Statoil overfor oss at de hadde vært transparente og gitt oss all informasjonen Statoil satt på.

Dette gjentok Statoil senere både i media og i brev til oss.

Det skulle imidlertid vise seg å være en beviselig, blank løgn!

I etterkant så var dette tydeligvis for å få oss gründere til å se ut som idioter som ikke hadde kontroll på noen ting.

Vi fikk tidlig vite at Statoil hadde hyret inn et detektivfirma, men de nektet plent å fortelle oss hvem de var. Kanskje ikke så rart, sett i ettertid, siden Kreml og Putin var og fortsatt er gode kunder av det samme firmaet. Det hadde også vært involvert i å bestikke en ansatt i revisorgiganten KPMG – på oppdrag fra Alfa Group og den Putin-vennlige oligarken Mikhail Fridman.

Fra Statoils side hadde vi fått vite at et styremedlem i hovedeierselskapet Perennial Bioenergy angivelig, i fortrolighet, skulle ha fortalt Quote A til en ansatt i detektivselskapet – som for oss kun var kjent som “Company-X”.

Styret i Perennial Bioenergy AS besto av sju profilerte styremedlemmer, blant dem styreleder og Høyre-politiker John Peter Hernes samt tidligere olje- og energiminister Thorild Widvey.

Ingen god korrupsjonshistorie uten en svart afrikaner

Ingen troverdig korrupsjonshistorie uten at en svart afrikaner spiller hovedrollen – denne gangen en helt uskyldig person som overhodet ikke hadde noe med saken å gjøre.

Statoil valgte bevisst å trekke inn denne personen for å underbygge det stigmatiserende narrativet om at svarte forretningsmenn er mer korrupte enn hvite – en kynisk manøver for å gi korrupsjonsanklagene større troverdighet.

Men dette gjorde verken inntrykk på Statoil eller Siv Helen Rygh Torstensen, som satt på toppen av saken og hele tiden var fullt klar over at beskyldningene var fabrikkerte.

Statoil kunne enkelt ha sporet ham opp og tatt direkte kontakt, slik vi gjorde. Da ville de fått samme informasjon som oss, At denne personen aldri har hatt noe med Biofuel å gjøre [HER], og langt mindre med den fabrikkerte historien som fremgår av Quote A

Navnet som etter hvert dukket opp, var Fassine Fofana. Et navn Statoil hele tiden hadde sittet på, samt gruvelskapet Mwana Africa mining som ikke engang har aktivitet i Ghana! Gjennom å “google” samtlige styremedlemmer i Pereinnal Bionenergy AS sammen med “Fassine Fofana” fant jeg ut at ett styremedlem hos Perennial, Trygve Refvem, hadde vært tilknyttet det samme olje- og gasselskapet, Energy Equity Resources Limited i London.

Det samme må også trollet som fabrikkerte korrupsjonsbeskyldningene i “Company-X” ha klart å rote frem. Og slik kunne historien fabrikkeres med to helt uskyldige personer – ut av ingenting!

I etterkant vet vi nå at Michael Price, Stephanos G. Oretis, Siv Helen Rygh Torsensen og Elisabeth Serck-Hanssen, alle var fullt klar over at Quote A og korrupsjonsbeskyldningene mot Biofuel AS, oss gründere og de nevnte personene over, var fabrikkerte med en ond hensikt! Jeg vil legge frem alle beviser, som til og med ville holdt i en straffesak.

Til tross for dette lukket Statoil – og alle vi hadde vært i kontakt med – døren for oss. Nå var gode råd dyre. Heldigvis hadde hovedeierselskapet Perennial Bioenergy AS og tidligere olje- og energiminister Thorild Widvey fortsatt et kontaktpunkt med Helge Lund. I dagene som fulgte, ble en rekke dokumenter sendt til StatoilHydro fra både Perennial Bioenergy og BioFuel for å komme til bunns i saken. Allerede 9. februar ble Helge Lund informert om saken i dette brevet [HER] fra styret i Perennial Bioenergy AS.

Endelig skjedde det noe.

Vi fikk nå lov til å bruke en advokat fra Advokatfirmaet Kluge, som skulle få kontakte det såkalte detektivselskapet, bare kjent som “Company-X.” Men advokaten måtte undertegne en avtale om ikke å avsløre det virkelige navnet.

Videre ble denne jobben betalt av Hafslund Venture, som hadde investert flere titalls millioner i Perennial Bioenergy AS – som igjen var hovedaksjonær i Biofuel AS. Likevel skulle det gå mer enn syv år før vi fikk vite det rette, virkelige navnet på “Company-X.”

Den 19. februar fikk også daglig leder Johan Fredrik Dahle og Arne Helvig muligheten til å møte Ann Elisabeth Serck-Hanssen, Anna Nor Bjerke og Sjur Haugen på StatoilHydros kontor i Oslo. Vi mener dette var en direkte følge av at saken nå var eskalert opp til Helge Lund.

Der fikk de vite at StatoilHydro kunne være villig til å se på prosjektet på nytt. Samtidig ble det bekreftet at StatoilHydro allerede hadde vendt tommelen ned med begrunnelsen “en helhetlig vurdering.”

Imidlertid ble det også signalisert at Statoil kunne vurdere et nedskalert “læringscase,” men dette forutsatte at korrupsjonsanklagen ble grundig undersøkt. Det var altså klart at mistanken fortsatt var til stede på dette tidspunktet.

Parallelt ble det arbeidet intensivt med en uavhengig rapport [HER], utarbeidet av en tredjepart (Advokatfirmaet Kluge) på vegne av BioFuel og Perennial Bioenergy. Joint Investigative Report (JIR), datert 23. februar 2009, konkluderte med at de påståtte handlingene ikke kunne ha funnet sted.

Videre fremgår det i denne rapporten at “Company X”, et selskap i London som StatoilHydro hadde hyret inn, ikke bare bekreftet anklagen mot Trygve Refvem, men også antydet at Finn Byberg, styremedlem i BioFuel AS, “most likely” kunne ha kjent til saken.

Det var imidlertid en stor hake ved denne historien – Trygve Refvem hadde aldri vært i Ghana siden BioFuel-selskapene ble opprettet. Sist gang han var i Ghana og da i forbindelse med the African Gas pipe, var i 2003 – omtrent fire år før vi startet opp.
Likevel hevdet dette detektivfirmaet at hendelsene utspilte seg i Ghana, hvor Trygve Refvem angivelig skulle ha besøkt “tribes” – altså lokale stammer.

Men når han kunne legge frem bevis i form av pass at han faktisk ikke hadde vært der, endret detektivselskapet på historien. Plutselig hadde hele historien som beskrevet i Quote A flyttet seg til London! Det hele ble enda mer bisarrt.

Vi hadde over 80 spørsmål, men det London-baserte detektivfirmaet kunne – eller ville – ikke svare på noen av dem!

Rapporten [HER] ble uansett overlevert til StatoilHydro den 23. februar 2009. Senere, i et vitneavhør, bekreftet Siv Helen Rygh Torsten at hun aldri leste rapporten, noe som bare viser hennes hovmod og totale forakt for oss gründere! Men dette skulle bli MYE VERRE!

Statoil gikk til media

Rett før midnatt den 23.2.2009 kunne vi lese følgene på Stavanger Aftenblads nett side: (Sakset fra Stavanger Aftenblad).

Korrupsjonsmistanker mot Biofuel

StatoilHydro mistenker et Stavanger-basert biooljeselskap for korrupsjon i Ghana.

Den meget spesielle saken begynte da StatoilHydro vurderte å gå inn i det Stavanger-baserte selskapet Biofuel AS som satser på biooljeproduksjon i Ghana. Biofuel AS disponerer enorme områder i det afrikanske landet hvor det har plantet ut den oljeholdige og hardføre jatropha-busken.

Som vanlig ble det i forkant av den mulige emisjonen satt i gang en omfattende gjennomgang (Due diligence) av Biofuel AS. Eventuelle skjeletter i skapet skulle avsløres. I denne prosessen skal StatoilHydro ha kommet over opplysninger om bestikkelse.

Perennial

Så vidt Aftenbladet forstår skal den angivelige korrupsjonen ha foregått på Biofuels vegne, men kilden til opplysningene skal sitte i et annet norsk biooljeselskap, Perennial Bioenergy som eier 36 prosent av Biofuel. Begge selskapene har hovedkontor i Stavanger.

Opplysningene StatoilHydro har fått skal gå på ett av Perennials syv styremedlemmer. Vedkommende skal ha fortalt at han var med og betalte penger til en sentral plassert person i Ghana.

Personen som fikk pengene skulle etter dette sørge for at Biofuels arbeid mot myndighetene gikk lettere slik at de nødvendige tillatelsene kom raskt på plass. Ifølge det angivelige utsagnet fra styremedlemmet fikk den ghanesiske kontaktmannen et større pengebeløp.

Kjentfolk

Når mistanken går på at ett styremedlem i Perennial har beskrevet og deltatt i korrupsjon, involverer det meget sentrale og kjente personer innen politikk og næringsliv:

Blant styremedlemmene i Perennial er tidligere Høyre-topp i Stavanger kommune John Peter Hernes, tidligere olje— og energiminister Thorhild Widvey (H), tidligere Phillips-sjef og nåværende styreleder i Noreco, Lars Takla og tidligere Hydro-direktør Trygve Refvem.

Det spesielle i saken er at mistanken går mot en person som ikke er direkte involvert i selskapet som beskyldes for korrupsjonen. Perennial er riktignok største aksjonær i Biofuel AS, men spørsmålet er hvorfor et styremedlem fra det ene selskapet skulle utføre bestikkelser for det andre?

Tausheten StatoilHydro nå omgir saken med, gjør det vanskelig å få vite hvor selskapet har anklagene fra. De kan være et resultat av overvåking eller etterforskning – eller av en samtale StatoilHydros kilde har overhørt eller tatt del i.

Korrupsjon

Det er uansett ingen grunn til å anta at StatoilHydro tyr til lettvintheter når nye prosjekter eller samarbeidspartnere skal sjekkes ut. Selskapet er som kjent bøtelagt i USA for korrupsjon og fortsatt under spesiell overvåking etter Iran-skandalen. Den førte til at daværende konsernsjef Olav Fjell måtte gå i 2003. Også den såkalte Libya-affæren har skjerpet konsernsjef Helge Lunds årvåkenhet. Denne saken dukket opp under fusjonen mellom Statoil og Hydro og gikk på at sistnevnte selskap hadde foretatt tvilsomme utbetalinger i forbindelse med overtakelsen av Sagas oljevirksomhet i Libya. Dette førte til at konserndirektørene Tore Torvund og Morten Ruud, som begge kom fra Hydro, trakk seg fra sine stillinger i StatoilHydro.

Da StatoilHydros anti-korrupsjonsteam fikk opplysningene fra Ghana, konfronterte det Perennial med beskyldningene. Og besluttet at det ikke skal gå inn i det Stavanger-baserte bioselskapet.

Sakset fra Stavanger Aftenblad 6.3.2009:

Biofuel engasjerer på Stortinget

StatoilHydros taushet i korrupsjonssaken engasjerer nå stortingsrepresentanter som forlanger full åpenhet.

— Det bekymrer meg at Biofuel sier de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om korrupsjonsmistankene de er konfrontert med.

Derfor ber jeg olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, som StatoilHydros største eier, å minne selskapet om ansvaret det har og hvorledes det skal forholde seg til sine samarbeidspartnere og norsk industri, sier stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H).

Han sitter i Næringskomiteen fra Hordaland og tar Biofuel-saken opp i Stortinget fordi han er opptatt av at StatoilHydro ikke skal misbruke sin dominerende størrelse og makt etter fusjonen.

Dokumentasjon

— Når selskap går ut med så alvorlige anklager som i dette tilfellet, tar jeg det for gitt at de har tilstrekkelig dokumentasjon for dem. Denne informasjonen må nå ut, sier Hansen.

Også leder i Stortingets energi— og miljøkomité, Gunnar Kvassheim (V) fra Rogaland, kritiserer StatoilHydros tilbakeholdenhet.

• Så vidt jeg skjønner har verken Perennial eller Biofuel noe ønske om at informasjon skal holdes tilbake i denne saken. Derfor ser jeg ingen grunn til at ikke StatoilHydro skal gå ut med det de vet, sier Kvassheim.

Biofuel har som kjent skrevet brev til alle Rogalands stortingsrepresentanter og bedt dem bidra til å legge press på StatoilHydro for å få fram alle relevante opplysninger.

Åpenhet

Allerede med det første avisoppslaget visste vi at dette var “nakkeskuddet” fra Statoils hånd.
StatoilHydro ville virkelig at vi skulle dø!

Jeg har lurt på, utallige ganger, hvorfor Statoil – og da spesielt Siv Helen Rygh Torstensen – gjorde dette mot oss ? Hva galt hadde vi gjort mot Statoil eller personer i selskapet ?

Kanskje var det fordi Statoil på dette tidspunktet fortsatt måtte ha en “barnevakt” (som også Stavanger Aftenblad refererer til som spesiell overvåking) etter å ha blitt avslørt for bestikkelser i den iranske Horton-skandalen. Nå måtte StatoilHYdro bevise at de var “voksne nok” til å avsløre korrupsjon på egen hånd – selv om de visste at alt var fabrikkert oppspinn.

Det snakkes ofte om den store majoriteten som ikke griper inn, men snur seg bort når urett begås.
“Firerbanden” – Michael Price, Stephanos G. Orestis, Siv Helen Rygh Torstensen og Ann Elisabeth Serck-Hansen – tilhører imidlertid gruppen som uten skrupler legger løkken rundt halsen på sine uskyldige ofre og lar dem dingle!

I den forbindelse er det interessant å lese en intern e-post som Ann Elisabeth Serck-Hansen sendte til sine kollegaer samme dag som saken stod på trykk i Stavanger Aftenblad (23.2.2009). E-posten var adressert til Reidar Gjærum, Siv Helen Rygh Torstensen, Øistein Johannessen og Tom Melbye.

2009.02.24 Intern email fra Ann-Elisabeth Serck-Hanssen [HER]

Hvor Ann Elisabeth Serck-Hansen bla. skriver: Vi vil basert på siste to ukers utvikling stanse videre sonderinger i Ghana. ettersom dette synes å ha mer ned enn oppside. Ring dersom avklaringbehov. Nb Jan Reinås har også kontaktet Alexandra Her kommer det frem en viktig detalj: synes å ha mer ned enn oppside.

Løgn, Forbannet løgn og Statoil

Siden jeg til nå hadde holdt meg i bakgrunnen (ettersom jeg stod for driften i Ghana), skrev jeg et brev den 6.3.2009 til Siv Helen Rygh Torstensen i et siste forsøk på å komme videre. 2009.03.06 Brev til StatoilHydro ved Siv Helen Rygh Torstensen [HER]

Hovedessensen i brevet var at StatoilHydro måtte dementere anklagene og frigi all informasjon rundt saken.

Dessverre valgte Siv Helen Rygh Torstensen å lyve igjen. Gammel vane ble for vanskelig å endre. Svaret i datert 12.3.2009 gjentar tidligere løgner 2009.03.13 Brev fra SH signert Siv Helen Rygh Torstensen [HER] Kort oppsummert gjentar hun samme løgnen som før: StatoilHydros dialog med Biofuel og Perennial i denne saken har vært åpen og ryddig. Vi har ikke holdt noe skjult, og vi har formidlet informasjon og våre vurderinger direkte til selskapet. Vi har ikke på noe tidspunkt rettet anklager mot enkeltpersoner involvert i noen av selskapene. Vi mener å ha bistått selskapet og eiere i den grad som må anses rimelig og naturlig for å bringe klarhet i de faktiske forhold, gitt StatoilHydros beslutning om å ikke gå videre med investeringen.”

Nådeskuddet

Som en direkte konsekvens av Siv Helen Rygh Torstensens uvilje og løgnene vi fikk bekreftet sju år senere, hadde ikke selskapet annen utvei enn å melde oppbud for å sikre ansattes utestående lønn og andre kreditorer.

I forbindelse med konkursen ønsket to av oss (Arne Helvig og jeg) å prøve videre ved å kjøpe opp boet, noe vi fikk tilslag på. Kampen for å renvaske oss hadde så vidt begynt.

En måte å gjøre dette på var å bruke rapporten, utarbeidet av Kluge [HER] 2009.02.23 Joint Investigative Report JIR in connection with Quote A, overfor nye potensielle investorer.

Men som eposten fra Kluge viser [HER] var svaret negativt: John Peter/Magnus, Jeg følger med dette opp spørsmål fra Arne før konkursen om det var forhold til hinder for at JIR kunne slippes til utvalgte investorer. Jeg har rettet denne forespørselen videre til Company X i London. Svaret var klart nei. Enhver tilgang til JIR (eller rettere sagt informasjon gitt av Company X som inngår i JIR) for noen andre enn Biofuel AS (nå representert ved boet) eller Perennial Bioenergy AS vil etter Company X sin oppfatning være brudd på NDA’en og danne grunnlag for et erstatningsansvar. Vi må forholde oss til NDA’en, og der står det uttrykkelig at informasjon mottatt fra Company X ikke skal slippes til andre uten etter samtykke. Når slikt samtykke ikke blir gitt, vil jeg sterkt fraråde å gi utenforstående tilgang til fortrolig informasjon (det være seg investorer, journalister med videre). Mailen fra Company X anviste til og med at partene skulle ha et solidaransvar for hverandres oppfyllelse av konfidensialitetsforpliktelsen. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for dette, men det viser litt av holdningen hos Company X. Mitt klare råd er å la JIR forbli konfidensiell, slik som avtalt i NDA’en.

Den store avsløringen

2008.12.17 Integrity Diligence Review Biofuel AS Biofuel Africa As and Biofuel Africa Ltd. [HER]

2009.01.xx IDD Client Follow up Biofuel AS Biofuel Africa AS and Biofuel Africa Ltd. [HER]

Da vi endelig fikk tak i disse dokumentene – etter at saken ble overført fra den korrupte Stavanger Tingrett, på folkemunne: “Statoil tingrett” til Jæren tingrett – ble de frigitt.

Dokumentene ble deretter sendt til National Petroleum Authority (NPA) for å undersøke om det var noe hold i påstandene. Svaret vi fikk viste at alt var løgn, og at NPA ikke har noe mandat innenfor biofuels. Svaret slutter med: From the foregoing, we will like to conclude that all the statements brought before the court purported to have been made by officials of NPA are false and should be disregarded. 2017.01.05 via Embassy From NPA to Solar Harvest Holding AS [HER]

Afrikaneren Fassine Fofana fikk også kopi av disse rapportene, og han hadde heller ingenting med denne korrupsjonsbeskyldningene å gjøre. Og svaret er gitt i form av en epost: 2016.04.06 Email from Fassine Fofana [HER]

Hadde vi hatt denne informasjonen den gang, ville ikke selskapet ha måttet melde oppbud, men kunne ha levd videre med andre investorer og kunder. Dette er ikke annet enn ren ondskap, utført av følgende personer:

• Michael Price (VP, Business Integrity, StatoilHydro ASA. Nå: Pensjonist)
• Stephanos G. Oretis (Legal Counsel)
• Ann-Elisabeth Serck-Hansen (Direktør, operasjon og forbedring innenfor marketing og trading i Statoil. Nå: Senior Vice President, Marketing and Supply, Equinor)
• Siv Helen Rygh Torstensen (Vice President, LEG, COR. Nå: Konserndirektør, Juridisk og etterlevelse (LEG))

Siv Helen Rygh Torstensen som var sentral i korrupsjon av domstolen ved å ansette dommeren i egen sak, har nå blitt forfremmet til nestleder i Etikkrådet. Det er vel bare i Norge noe slikt er mulig?

Ny korrupsjon fra Statoil og direkte brudd på USAs Foreign Corrupt Practices Act (FCPA)

Siv Helen Rygh Torstensen stoppet ikke der. Hun ansatte til og med dommeren.

Og igjen disse løgnene – igjen og igjen – når Statoil i media påstår at de ikke visste at den korrupte dommerfullmektigen Lars Ole Sikkeland hadde saken, til tross for at Siv Helen Rygh Torstensens navn var oppført som vitne i første tilsvarsbrev fra Statoil, på ansettelseskontrakten og i to rettsbøker. Ref: Statoil ville ansatt dommeren uansett [HER]

Da fortalte Statoil at de hadde en rekrutteringskampanje rettet mot jurister, og at dommerfullmektigens navn kom opp underveis. Han ble kontaktet, søkte, ble intervjuet og fikk så tilbud om ansettelse.Statoil har forklart at de rekrutteringsansvarlige “ikke på noe tidspunkt” var kjent med at “kandidaten administrerte den aktuelle saken

Statoil hyret inn den straffedømte kjendisadvokat Kyrre Eggen 2010.11.23 Dom Straffesak mot Kyrre Eggen – 10-174857ENE-OTIR-03 [HER] At Statoil endte opp med en straffedømt advokat som Kyrre Eggen skyldes nok det faktum at en advokat med grunnleggende etisk og moral, neppe ville tatt i denne saken. 2010.01.21 Tilsvar på stevning fra Statoil v Kyrre Eggen  Hvor Siv Helen Rygh Torstensen er satt opp som vitne [HER] 

2012.07.04 Statoils ansettelsesavtale med Lars Ole Sikkeland Hvor Siv Helen Rygh Torstensen er vitne [HER]

2013.01.21 Stavanger Tingrett Rettsbok 11-108237PRI-STAV v Richard Saue [HER]]

2017.02.15 Rettsbok korrigert Saknummer 13-047716TVI-JARE Hvor Siv Helen Rygh Torstensen er vitne [HER]